Godgifu, eller det mest kjente navn Godiva, (født ca. 990, død antagelig 10. september 1067) var en angelsaksisk adelskvinne som i henhold til legenden red naken gjennom gatene i byen Coventry i England for å kunne be om at en urimelig skatt ble opphevet. Skatten var pålagt av hennes egen ektemann overfor dennes undersåtter. Det engelske begrepet «peeping Tom» for en som titter på nakne kvinner kommer fra denne hendelsen. I henhold til legenden var en mann ved navn Tom som så henne ri naken og øyeblikkelig ble blind.

Godiva
Fødtca. 990Rediger på Wikidata
Kongedømmet Mercia[1]
DødAntagelig 10. sep. 1067Rediger på Wikidata
Kongeriket England
EktefelleLeofric, Earl of Mercia[2][3]
BarnÆlfgar av Mercia[2]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtCoventry[4]

Historisk figur rediger

Godgifu var hustru til Leofric av Mercia (968-1057), jarl av Mercia. Hennes navn fines i flere charter og i den såkalte Dommedagsboken, men stavemåten varierer. Det angelsaksiske navnet Godgifu eller Godgyfu betyr «Guds gave». Godiva var den latinske varianten. Siden navnet var populært er det andre samtidige med samme navn som ikke må forveksles med denne damen.[5]

Ely-krønikene, Liber Eliensis fra slutten av 1100-tallet, viser at hun var en enke da Leofric giftet seg med henne. Både Leofric og Godiva var generøse velgjørere av religiøse hus og institusjoner. I 1043 grunnla Leofric et benediktinerkloster i Coventry. Roger av Wendover som skrev på 1100-tallet forteller at Godiva var den overtalende kraft bak denne beslutningen. På 1050-tallet er hennes navn koblet til hennes ektemann på en bevilgning av land til klosteret St Mary i Worchester og stiftelsen av domkirken Stow St Mary i Lincolnshire. Godiva og hennes ektemann minnes som velgjørere av andre klostre i Leominster, Chester, Much Wenlock og Evesham.[6]

Hennes merke, «di Ego Godiva Comitissa diu istud desideravi» vises på et charter som antagelig er gitt av Thorold av Bucknall til benediktinerklosteret i Spalding. Imidlertid er det mange historikere som setter spørsmålstegn ved dette charter, men noen slektsforskere har argumentert at den Thorold som opptrer i Dommedagsboken som sheriff i Lincolnshire var sannsynligvis hennes bror.

Leofric døde i 1057, men hans hustru levde videre og etter den normanniske erobringen i 1066. Hun nevnes i Dommedagsboken som en av de få angelsaksere og den eneste kvinnen som er en betydelig jordeier etter erobringen. På tiden for denne store oversikten i 1086 har Godiva dødd, men hennes landeiendommer er listet. Det synes som om hun døde en gang mellom 1066 og 1086. Noen kilder holder fast på at hun døde den 10. september 1067.

Gravstedet hennes har skapt en del debatt. I henhold til en kilde ble hun sannsynligvis begravd ved Kirken for den velsignede treenighet (Church of the Blessed Trinity) i Evesham, som ikke eksisterer lenger.[7] Romanforfatteren Octavia Randolph har argumentert for at Godiva ble begravd ved siden av sin ektemann Leofric i gravlunden for sognekirken i Coventry.[8]

Dugdale forteller i 1656 at et vindu med glassmalerier av Leofric og Godiva ble installert i Treenighetskirken i Coventry i løpet av tiden rundt kong Rikard II som var konge av England fra 22. juni 1377 til 29. september 1399.

Legenden rediger

 
En statue av Lady Godiva er sentralt plassert i Coventry.

I henhold til den populære fortellingen fikk den vakre Lady Godiva medlidenhet med folket i Coventry som led tungt under hennes ektemanns urettferdige skatter. Lady Godiva appellerte gang på gang til sin ektemann, men han nektet gjenstridig å lette på skattene. Til slutt, trett av hennes innstendige bønner, sa han at han ville innvilge hennes anmodning om hun ville ri naken gjennom byens gater.

Tanken var at Godiva som kvinne av høy byrd ikke ville nedverdige seg slik for de fattige, men Lady Godiva tok ham på ordet etter å ha sendt ut en kunngjøring om at alle borgerne skulle lukke dørene og dekke for vinduene mens hun red gjennom gatene, kun dekket av sitt lange hår. Kun en person i byen, en skredder som siden ble kjent som den tittende Tom («peeping Tom») adlød ikke hennes befaling. I henhold til fortellingen laget Tom et hull i vinduslemmene slik at han kunne se Godiva passere. Hun så gjorde og han ble øyeblikkelig blind da han så henne. Avslutningsvis holdt Godivas ektemann sitt ord og avskaffet de urettferdige skattene.

I den eldste versjonen av legenden rir Godiva gjennom Coventrys marked fra den ene enden og til den andre mens folk er samlet om henne. Hun er fulgt av to riddere. Denne versjonen blir fortalt i Flores Historiarum av Roger av Wendover (død 1236), en noe godtroende samler av anekdoter, som siterer en tidligere skribent. En senere fortelling med det moralske innslaget av den tittende Tom dukker først opp blant krøniker1600-tallet.

I sin tid var det vanlig for de angerfulle å gjøre offentlige prosesjon eller opptog kun iført det nødvendigste – et hvitt, ermeløst plagg tilsvarende dagens underkjole og som også da ble betraktet som underklær. Av den grunn har de lærde spekulert om også Godiva har ridd i sine underklær og at historien har siden blitt mer romantisk over tid inntil hun red helt naken.

Det er derimot intet spor av noen versjon av fortellingen som er noenlunde samtidig med Godivas liv og fortellingen blir derfor tvilsom om det finnes en historisk basis for den berømte rideturen.

Akkurat som innslaget om den tittende Tom er påstanden om at hennes lange hår dekket hennes nakenhet et senere tillegg. Andre elementer er kjente fra myter og fabler, den sta herre, det nøyaktige løftet, de strenge forholdene og prøvelsen på ærbarheten. Temaet med den tittende Tom og den grusomme straffen av blindhet knyttes stramt til tema om det voldelige mysterium og inntrengeren som straffes.

Populærkultur rediger

Godivas prosesjon – en minnedag ble stiftet den 31. mai 1678 som en del av Coventrys marked – ble feiret med jevne mellomrom fram til 1826. Fra 1848 til 1887 ble opptoget fornyet og har fortsatt fram til våre dager.

En tredukke som skal forestille den tittende Tom har siden 1812 tittet ut på verden fra et hus i det nordvestlige hjørnet av Hertford Street i Coventry forestiller en mann i rustning og som opprinnelig var et bilde på Sankt George. Det ble fjernet fra en annen del av byen og til sin nåværende posisjon.

Fra midten av 1980-tallet har en beboer i Coventry, Pru Porretta, adoptert en rolle som Lady Godiva for å promotere hendelser og godt arbeid i byen. I 1999 overveiet derimot Coventrys politikere å totalt fjerne Godiva fra byens offentlige identitet, men Poretta har beholdt sin status som byens uoffisielle ambassadør (pr 2005). Hver september markerer Poretta fødselsdagen til Godiva ved å lede et lokalt historisk opptog som fokuserer på verdensfred og enighet, kjent som «Godiva-søstrene».

Godiva ble udødeliggjort på nytt i diktet Godiva av Alfred Tennyson.

Teknisk maskot rediger

På mange tekniske høyskoler og universiteter, militære ingeniørkorps og andre ingeniørorganisasjoner blir Lady Godiva sett på som en maskot og kalt «Ingeniørenes beskytter» eller «Ingeniørenes gudinne». Opprinnelsen er uklar, skjønt sannsynligvis oppstått i Storbritannia hvor flere tekniske skoler ble grunnlagt under den industrielle revolusjonen. Den praksis spredde seg til USA via tekniske skoler i Canada, eksempelvis Universitetet i Toronto som den dag i dag holder en årlig Godiva-uke i januar som består av hendelser som skal oppmuntre skoleånden. I løpet av midten av 1900-tallet hadde praksisen med lady Godiva blitt vel etablert også i USA.

En spesiell tradisjon assosiert med dette er drikkesanger som refererer til Lady Godiva, spesielt Godivas hyme.

Historisk har bestemte høyskoler eller universiteter arrangert en årlig «Godiva Ride» hvor en naken kvinne (eller en mann i kostyme) har ridd en hest over universitetsområdet. Denne tradisjonen har minsket betydelig etter gjennombruddet av den moderne feministbevegelsen og etter massakren ved Polytechnique Montréal i 1989, hvor 14 kvinner ble drept av en morder.

Musikk rediger

Flere populære sanger fra våre dager har benyttet temaet Lady Godiva. Disse inkluderer:

  • The Velvet Undergrounds «Lady Godiva's Operation» på deres LP White Light/White Heat, 1968, som refererer til transperson som dør i hendene på hennes kirurg etter at kjønnsoperasjon blir katastrofal.
  • Peter & Gordons «Lady Godiva» (1966) handler om en kvinne som blir involvert i et burlesk show.
  • Grant Lee Buffalo skrev en sang med tittelen «Lady Godiva and Me», inkludert referansen til Peeping Tom, som er på deres album, Mighty Joe Moon, 1994.
  • Godiva er også hovedfiguren i Simply Reds sang «Lady Godivas' Room», skjønt denne sangen refererer ikke til den legenden bortsett fra i tittelen.
  • Hun nevnes også i Peter Gabriels sang «Modern Love» fra hans første album oppkalt etter ham selv: «for Lady Godiva i came incognito, but her driver had stolen her red hot magneto».
  • Dr. Hook & The Medicine Show har også en sang kalt «Hey, Lady Godiva».
  • Hun nevnes også i Queens sang «Don't Stop me Now» fra albumet Jazz: «I'm a racing car / passing by like Lady Godiva / I'm gonna go go go / There's no stopping me».

Fjernsyn rediger

  • En referanse til Lady Godiva i TV-serien Charmed i episoden «The Bare Witch Project» (Sesong 7, episode 2), hvor en av studentene i Magic School ved et uhell tryller fram Lady Godiva sammen med Lord Dyson fra en historiebok.
  • I en episode i den britiske komedieserien Dad's Army konkurrerer kvinnene i byen for rollen som Lady Godiva i en gjenskapning av legenden som byen setter opp.
  • Lady Godiva blir referrert til gjennomgangssangen av TV-showet Maude fra 1970-tallet.
  • Patty og Selma Bouvier fra TV-serien The Simpsons rir gjennom byen sittende naken på et esel under en byfeiring i noe som kan være en mulig hentydning til fortellingen om Godiva.
  • I en episode av The Fresh Prince of Bel-Air gjør Will en referanse til Lady Godiva hvor han er fristet til å bli troløs overfor sin forlovede og sier at om Lady Godiva red forbi ville han ikke være i stand til å kontrollere seg selv.
  • I den fjerde Sorte Orm-serien gjør E. Blackader referanse til Lady Godiva med hentydning til hvor oppblåst Captain Flashheart er.
  • I CSI: Crime Scene Investigation er Lady Godiva antropologisk figur som opptrer i to episoder, og styrer et slags «sadomasochistisk» hus hvor menn kan betale for en natt med en Dominatrix. Også sett i en episode hvor hennes datter er drept og hun synes å løse saken før CSI-folkene.

Film rediger

Tom (Clifford Jones): That ferryboat race was the world's biggest gamble!
Gus (W.C. Fields): Well, don't forget… Lady Godiva put everything she had on a horse!
  • Den irske skuespilleren Maureen O'Hara hadde hovedrollen i filmen Lady Godiva (1955).
  • En kortfilm fra 1949 ved navn The Ghost Talks med «Three Stooges» inkluderer en av guttene som spiller Peeping Tom i en ukonvensjonell slapstick rundt Godiva-legenden, inspirert av et møte mellom stooges (guttene) og en hjemsøkt, tom rustning som blir okkupert av Toms ånd. Filmen endrer legendens nøkkelelementer en del, Toms blindhet som hans straff er ikke med og det diktes opp et forhold mellom skredderen Tom og Godiva. Stooges spiller ut åndens fortelling av hendelsene fra den berømte dagen basert på anakronistiske kostymer fra mange historiske perioder senere enn den som Godiva selv levde i.

Referanser rediger

  1. ^ freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p46488.htm#i464871, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ DOI 10.1093/REF:ODNB/10873[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Lady Godiva, the book, and Washingborough», Lincolnshire Past and Present, 12 (1993), pp.9–10.
  6. ^ Se Anglo-Saxons.net England c.450-1066 in a Nutshell
  7. ^ «A History of Penn and its People», Wolverhampton History & Heritage Society
  8. ^ «Countess Godiva» Arkivert 13. oktober 2007 hos Wayback Machine., Cecilia Parsons, 1999, 2000, revised by John Collier, 2004

Se også rediger

Eksterne lenker rediger