Deus vult
Deus vult («Gud vil det» på klassisk latin) var korsfarernes og folkets kamprop etter pave Urban IIs kunngjøring av det første korstoget ved konsilet i Clermont i 1095, da Det bysantinske rike etterspurte hjelp til å forsvare seg og kristendommen fra seldsjukkenes (muslimenes) invasjon av Lilleasia.[1] Frasen opptrer også i formen Dieu le veut (som er fransk), samt Deus lo vult, osv.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/GA_Ordre_du_Saint-S%C3%A9pulcre.svg/250px-GA_Ordre_du_Saint-S%C3%A9pulcre.svg.png)
Deus lo vult er mottoet til Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, en romersk-katolsk ridderorden.
Admiralen og historikeren Alfred Thayer Mahan benyttet uttrykket i sin argumentasjon for at «Kristi herredømme ... i bunn og grunn [er] imperialt», og at «kristendom og krigføring» hadde mye til felles: «'Deus vult!' sier jeg. Det var korsfarernes og puritanernes rop, og jeg tviler på om mennesket noensinne har ytret et edlere [et].»[2]
Referanser
redigerEksterne lenker
redigerWiktionary: deus vult – ordbokoppføring |