Deus vult

Deus vult («Gud vil det» på klassisk latin) var korsfarernes og folkets kamprop etter pave Urban IIs kunngjøring av det første korstoget ved konsilet i Clermont i 1095, da Det bysantinske rike etterspurte hjelp til å forsvare seg og kristendommen fra seldsjukkenes (muslimenes) invasjon av Lilleasia.^[1] Frasen opptrer også i formen Dieu le veut (som er fransk), samt Deus lo vult, osv.

Deus lo vult er mottoet til Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, en romersk-katolsk ridderorden.

Admiralen og historikeren Alfred Thayer Mahan benyttet uttrykket i sin argumentasjon for at «Kristi herredømme ... i bunn og grunn [er] imperialt», og at «kristendom og krigføring» hadde mye til felles: «'Deus vult!' sier jeg. Det var korsfarernes og puritanernes rop, og jeg tviler på om mennesket noensinne har ytret et edlere [et].»^[2]

Referanser rediger

^ Morwood, J: A Dictionary of Latin Words and Phrases, s. 46. Oxford University Press, 1998
^ Thayer Mahan, Alfred: «Some Neglected Aspects of War» (1907), i Unilateral Force in International Relations, (eds. Karsten, Peter, & Hunt, Richard N., Garland Publishing, New York & London, 1972), s. 12.

Eksterne lenker rediger

Wiktionary: deus vult – ordbokoppføring

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] Morwood, J: A Dictionary of Latin Words and Phrases, s. 46. Oxford University Press, 1998

[2] Thayer Mahan, Alfred: «Some Neglected Aspects of War» (1907), i Unilateral Force in International Relations, (eds. Karsten, Peter, & Hunt, Richard N., Garland Publishing, New York & London, 1972), s. 12.

[1]

[2]