Ytre øre

Det ytre øret består av aurikkelen (selve øret), den ytre øregangen (latin meatus acusticus externus) og det ytre laget av trommehinnen (latin membrana tympani).

Det ytre øret hos mennesker med latinske betegnelser på delene

Rovpattedyr har aurikler som er støttet opp av brusk og som kan vendes etter lyden. Hos mange tamhunder er denne egenskapen avlet bort.

Flaggermusen bredøre gjenkjennes på sine brede aurikler.

Anatomi og fysiologi

Aurikkelen består av følgende deler:

• Øreflippen (latin lobulus)
• Øremuslingen (latin concha auricularis)
• Den ytre ørekrumningen (latin helix)
• Den indre ørekrumningen (latin anti-helix)
• Brusktapp foran øregangen (latin tragus)
• Brusktapp på nedre del av indre ørekrumning (latin anti-tragus)

Den ytre øregangen er normalt hårbekledd, og her produseres det ørevoks (latin cerumen) med antimikrobielle egenskaper. Den produseres innerst i gangen, og vandrer deretter utover.

Trommehinnen sørger for å danne en fysisk barriere mellom det ytre og mellomøret. I tillegg har den som funksjon å overføre lydbølgene fra den ytre øregangen til ørebenkjeden (øreknoklene) i mellomøret.

Se også

• Ytre ørebetennelse
• Darwins tuberkel

Eksterne lenker

• (en) Outer ear – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.