Det stedlige svalbardråd

Det stedlige svalbardråd var et råd med sete i Longyearbyen. Rådet ble opprettet ved kongelig resolusjon 6. august 1971 og hadde sitt konstituerende møte 1. november 1971, hvor sogneprest Samson Vik ble rådets første leder. Han ble etterfulgt av Kjell Lysholm (1973–1975), Karl Stålsett (1975–1977) og Gudrun Nerdrum (1977–1982). Det stedlige svalbardråd var begynnelsen på innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen.

Rådet skulle ta initiativ i og uttale seg om saker som angikk lokalbefolkningen, både overfor lokale og sentrale myndigheter. Det stedlige svalbardråd besto av 14 representanter, hvor fire av dem satt i kraft av sine stillinger. Disse fire var verkslegen ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani, sognepresten, radiobestyreren og skolestyreren. De øvrige 10 representantene var valgt av ulike grupper eller foreninger. I tillegg hadde rådet med en representant fra Ny-Ålesund og Isfjord radio. Disse to representantene møtte kun ved behandlingen av saker som ikke gjaldt Longyearbyen. De russiske bosetningene var ikke representert og Sysselmannen hadde talerett og forslagsrett.

Det stedlige svalbardråd ble etterfulgt av Svalbardrådet i 1982.

Autoritetsdata