Det er greit for meg

roman av Per Petterson

Det er greit for meg er en roman av Per Petterson, utkommet på Oktober forlag i 1992. Den er Pettersons andre roman.

HandlingRediger

Romanen åpner et anslag, der vi møter hovedpersonen Audun Sletten i en trengt situasjon. Han er tretten år og kommer for seint til sin første skoledag på sin nye skole i drabantbyen Veitvet i Oslo, dit han er kommet flyttende fra bygda sammen med mor og to søsken. Anslaget gir oss anledning til å studere Auduns personlighet. Han stiller i mørke briller enda det regner, fast bestemt på ikke å innlate seg med noen. Han opptrer på en måte som må virke svært utfordrende på lærerne. I skolegården stiller han seg opp som en betrakter av de andres lek. Han kan likevel ikke unngå å komme i snakk med den åpne og sympatiske Arvid, og disse to skal siden bli venner for resten av ungdomstida.

Gjennom tilbakeblikk får vi glimt fra oppveksten på Kløfta, og særlig rettes blikket mot den alkoholiserte faren. En gang ble han regna for å være en stilig fyr, men han viser seg å være en dårlig ektemann og far. Han forsvinner i lange perioder, og når han kommer hjem, kan det smelle før noen vet ordet av det. Han ser ut til å mangle et minstemål av empati, og sprer uhygge og skuffelser omkring seg.

Auduns forsvar mot faren blir å gjøre seg hard, og tidlig lærer han seg til ikke å vente seg noe godt av noen. Han utvikler seg til å bli en mutt og tverr person, og kommer lett opp i konfrontasjoner med andre. Likevel har han en sterk rettferdighetssans, og han stiller opp for andre når det trengs, også når det ikke direkte ventes av han. Det er han som går i strupen på ungdommene som en gang banker opp faren til Arvid, og må betale dyrt for det.

Vi følger Audun og Arvid gjennom tida på gymnaset på begynnelsen av 1970-tallet, fram til de går i sitt nittende år. Arvid er blitt politisk bevisst, går med FNL-merke og heiser FNL-flagget i skolegården. Audun slutter seg aldri til noen politisk bevegelse; likevel har han en glassklar klassebevissthet, og er aldri i tvil om hvilken klasse han hører hjemme i. Særlig ser han ut til å nære et hat til prester. To ganger i løpet av handlinga må han møte en prest på nært hold. Den ene gangen er i begravelsen til lillebroren, som femten år gammel tjuvlåner en bil, kjører i vannet og drukner. Den andre gangen er på slutten av historia, i farens begravelse. Etter at kona og ungene flytta, har han levd som loffer og uteligger i skogene omkring Oslo, og ved en anledning har han prøvd å ta kontakt med Audun, men er bryskt blitt avvist. To hundekjørere finner han død av kullosforgiftning i ei plankehytte i nærheten av Lilloseter, og Audun mottar budskapet uten større sorg. Når han bryter sammen i begravelsen, kan det like gjerne være innestengt sorg etter brorens død som velter opp.

Audun gjør det brukbart på skolen; han er en oppvakt gutt som ikke er uinteressert i å lære. Særlig er det litteratur som opptar han, han sluker Jack London, Maksim Gorkij og Ernest Hemingway, og drømmer om en gang sjøl å kunne skrive som dem. Forfatter blir han imidlertid ikke; når han bryter over tvert og slutter på gymnaset i tredje klasse, er det for å bli industriarbeider. Han blir ansatt på et trykkeri, og forfatteren gir en levende og troverdig skildring av arbeidet ved trykkerimaskinene og av det sosiale livet på en industriarbeidsplass.

Eksterne lenkerRediger