Det Rivertzke kvartal

Det Rivertzke kvartal er et rektangulært kvartal mellom Uelands gate, Kierschows gate, Stockfleths gate og Thurmanns gateSagene i Oslo. Det ble oppført i nybarokk stil i 1912.

Motiv fra Det Rivertzke kvartal.
Fra en av blokkene med adresse Uelands gate.
Gammelt postkort utgitt av J. H. Küenholdt med motiv fra Det Rivertzke kvartal. I bakgrunnen til venstre sees tårnet på Sagene kirke. Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.

Historikk

rediger

Tomten var ubebygd før boligprosjektet startet opp. En av de tidlige kraftlinjene fra kraftverket oppe ved Maridalsvannet inn mot sentrum fulgte Uelands gate forbi tomten, før gaten ble opparbeidet.

Arkitekt Kristen Rivertz var engasjert i den større sosiale utbyggingen i hovedstaden i mellomkrigstiden. Han tegnet flere bygg i Oslo, blant annet Togagården, nå en del av Regjeringskvartalet, i 1899. Som arkitekt ble han sterkt forbundet med jugendstilen, og var framtredende i gjenoppbyggingen av Ålesund etter bybrannen i 1904. På samme tid som utviklingen av det Rivertzke kvartal, ble arbeiderboligene i Tøyengata 47 bygget i lignende lamellform.

Rivertz var sosialt engasjert, og hadde meninger om hvordan den sosiale boligbyggingen skulle gjennomføres. Han ønsket å utfordre den vanlige måten å organisere bygningene på, i lukkede kvartaler. Han etablerte et aksjeselskap og gjennomførte byggingen av kvartalet på Sagene som senere fikk hans navn knyttet til seg. I Teknisk Ukeblad (1912) argumenterte han sterkt for å organisere bygningene innvendig og utvendig slik han gjorde, for å skape en balanse mellom gode boligforhold og byggeøkonomi.

Bygningene sto ferdig i 1912. De er holdt i en enkel nybarokk stil med nordisk nasjonalromantisk form. Dette er på mange måter jugendstilens nordiske arvtager. Bygningenes organisering skilte seg fra alt som ble bygget i samtiden. Dette fordi de står i rekker, skulder ved skulder, i nord-sør-retning. Sollyset slipper derfor inn i mellom husene mye mer enn i et lukket kvartal. Byggemåten ble regnet som svært spesiell, og er ikke vanlig før i funksjonalismens inntreden, om lag 30 år senere.

Utvendig er bygningene tilnærmet lik som de opprinnelig var bygget, inklusive utomhusarealene uten store trær, men med plener og småveier mellom husene. Innvendig er en del endret. Trapperom finnes i tilnærmet opprinnelig form, men de små leilighetene er slått sammen til større enheter i tråd med tidens krav.

Verneverdi

rediger

Rivertz-kvartalet, som det har blitt hetende på folkemunne, skiller seg ut fra datidens sosiale boligbygging. I stedet for den lukkede bygården, er bygningene organisert i rekkevise lameller. Dette gjør at arbeiderboligområdet blir spesielt. Arkitekten var svært engasjert i sosial boligbygging, og hadde kunnskap om både design, sanitærteknikk, konstruksjonsmåter og økonomi. Han forfattet en rekke artikler om disse emnene, og deltok aktivt i offentlige debatter.

Området er spesielt i arbeiderbolighistorien. Både ved sin fysiske fremtoning, men også ved sin skaper, arkitekt Kristen Rivertz. Det fremstår som godt bevart eksteriør.

Eksterne lenker

rediger