Desim

Desim er i musikk et toneintervall på 10 toner, dvs. to toner mer enn en oktav. I en kromatisk skala er en liten desim på 15 halvtoner og en stor desim på 16 halvtoner. En stor desim kan for eksempel gå fra c¹ til e²:

En liten decim kan for eksempel gå fra c¹ til e♭²:

Sprangene forekommer sjelden i sanger for to på hverandre følgende toner. Som toneomfang er desim likevel ikke sjelden. Et eksempel på en melodi med en stor desim som toneomfang er Marken er mejet, mens Min Jesus, lad mit hjerte få er et eksempel på en melodi med et toneomfang på en liten desim (fra c♯¹ til e² hvis den er notert i A-dur).

Hovedmotivet fra Peter Tsjajkovskijs første pianokonsert har desim-spranget hvor det hoppes en stor desim fra d♭ til f 16 halvtoner høyere:

${ \new Staff { \relative as' { \clef treble \key bes \minor \time 4/4 \partial 4. as8 \mf $ f es $ | des4 f'4.-> $ es8 $ } } }$

I klaverspill er en desim et forholdsvist stort intervall hvis det skal tas samtidig i én hånd. Det krever en hånd som ikke er for liten. Det ses ikke så ofte notert i alminnelige sanger, men forekommer likevel for eksempel i Carl Nielsens Fordum var der fred på gaden fra Maskarade som notert i Folkehøjskolens Melodibog, hvor venstre hånd på ordet Maskarade skal spenne fra a til c:

${ \new PianoStaff << \new Staff = "upper" \relative c' { \clef treble \key c \major \time 4/4 << {e'4 e d c8 b} \\ {e,2 <f a>4 d} >> } \new Staff = "lower" \relative c { \clef bass \key c \major \time 4/4 << {a4 c f2} \\ {c'4 a2 a4} >> } >> }$

Det umiddelbare mindre diatoniske toneintervall kalles en none, mens det større kalles en undesim.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.