Åpne hovedmenyen
Derek Walcott
Derek Walcott.jpg
Født23. januar 1930[1][2][3][4]
Castries
Død17. mars 2017[5][2][6][3] (87 år)
Gros-islet
Søsken Roderick Walcott
Utdannet ved University of the West Indies
Beskjeftigelse Lyriker, dramatiker, skribent, forfatter
Nasjonalitet Saint Lucia, Storbritannia
Utmerkelser
11 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1992), Guggenheim-stipendet, The MacArthur Fellows Program, offiser av Den britiske imperieordenen, Cholmondeley Award, Queen’s Gold Medal for Poetry, PEN Oakland/Josephine Miles Literary Award, Musgrave Medal, Preis der Stadt Münster für Europäische Poesie (2013), Anisfield-Wolf Book Award (2004), honorary doctorate of the University of Alcala (1994)
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Signatur
Derek Walcotts signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1992

Derek Alton Walcott (født 23. januar 1930 i Castries, død 17. mars 2017 ved Gros-islet[7]) var en sanktlusiansk lyriker, forfatter og kunstner. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur for 1992.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Walcott ble, sammen med tvillingbroren Roderick, født i Castries.[8] Han gikk på St. Mary's College på hjemøya og studerte ved University of the West IndiesJamaica.

ForfatterRediger

Etter å ha fått sitt første dikt på trykk i en sanktlusiansk avis fjorten år gammel,[9] utga Walcott i 1948 sin første diktsamling, den privat trykte 25 Poems.[10] I 1953 flyttet han til Trinidad og Tobago. Der arbeidet han som kunst- og teaterkritiker og i 1959 grunnla han Trinidad Theatre Workshop.

Etter ytterligere et par utgivelser fikk han i 1962 gjennombrudd med diktsamlingen In a Green Night,[8] der han tar opp karibisk tematikk og historie, kolonitiden og dens ettervirkninger.[9] I 1971 mottok han teaterprisen OBIE Award for skuespillet Dream on Monkey Mountain.[9] Det selvbiografiske diktet Another Life fra 1973 og hans karibiske versjon av Illiaden, Omeros fra 1990, nevnes som hovedverk.[9][11] Han mottok T. S. Eliot Prize for White Egrets (utgitt 2010).[12]

Walcott ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 1992. Svenska Akademin begrunnelse var at han fikk prisen «for en diktning med stor lyskraft, båret av en historisk visjon som har vokst ut av et flerkulturelt engasjement».[13]

Walcott var tilknyttet Boston University, der han har undervist i poesi og drama, og i 1981 grunnla Boston Playwright's Theatre.[14] I 2009 ble han professor ved University of Alberta[15] og året etter ved University of Essex i Storbritannia.[16]

Han har mottatt en rekke utmerkelser og priser, inkludert Cholmondeley Award (1969),[17] The MacArthur Fellows Program (1981),[18] Queen's Gold Medal for Poetry (1988)[19] og Griffin Poetry Prize (2015).[20]

I 1972 ble han utnevnt til offiser av Order of the British Empire for sin innsats for litteratur og drama på Saint Lucia.[21] Han ble tildelt Order of the Caribbean Community i 1992.[22] I 2016 ble Walcott utnevnt til kommandørridder av Order of Saint Lucia.[23] Han fikk dermed rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.[24]

VerkRediger

Diktsamlinger
  • 1948 25 Poems
  • 1949 Epitaph for the Young: Xll Cantos
  • 1951 Poems
  • 1962 In a Green Night: Poems 1948—60
  • 1964 Selected Poems
  • 1965 The Castaway and Other Poems
  • 1969 The Gulf and Other Poems
  • 1973 Another Life
  • 1976 Sea Grapes
  • 1979 The Star-Apple Kingdom
  • 1981 Selected Poetry
  • 1981 The Fortunate Traveller
  • 1983 The Caribbean Poetry of Derek Walcott and the Art of Romare Bearden
  • 1984 Midsummer
  • 1986 Collected Poems, 1948–1984
  • 1987 Central America
  • 1987 The Arkansas Testament
  • 1990 Omeros
  • 1997 The Bounty
  • 2000 Tiepolo's Hound, illustrert med forfatterens egne akvareller
  • 2004 The Prodigal
  • 2007 Selected Poems
  • 2010 White Egrets
  • 2014 The Poetry of Derek Walcott 1948–2013
Skuespill
  • 1950 Henri Christophe: A Chronicle in Seven Scenes
  • 1951 Harry Dernier: A Play for Radio Production
  • 1953 Wine of the Country
  • 1954 The Sea at Dauphin: A Play in One Act
  • 1957 Ione
  • 1958 Drums and Colours: An Epic Drama
  • 1958 Ti-Jean and His Brothers
  • 1966 Malcochon: or, Six in the Rain
  • 1967 Dream on Monkey Mountain
  • 1970 In a Fine Castle
  • 1974 The Joker of Seville
  • 1974 The Charlatan
  • 1976 O Babylon!
  • 1977 Remembrance
  • 1978 Pantomime
  • 1980 The Joker of Seville and O Babylon!: Two Plays
  • 1982 The Isle Is Full of Noises
  • 1984 The Haitian Earth
  • 1986 The Last Carnival, Beef, No Chicken, A Branch of the Blue Nile
  • 1991 Steel
  • 1993 Odyssey: A Stage Version
  • 1997 The Capeman (i samarbeid med Paul Simon)
  • 2002 Walker and The Ghost Dance
  • 2011 Moon-Child
  • 2014 O Starry Starry Night
Andre bøker
  • 1990 The Poet in the Theatre, Poetry Book Society, London
  • 1993 The Antilles: Fragments of Epic Memory Farrar, Straus, New York
  • 1996 Conversations with Derek Walcott, University of Mississippi, Jackson, Mississippi
  • 1996 (med Joseph Brodsky og Seamus Heaney) Homage to Robert Frost, Farrar, Straus, New York
  • 1998 What the Twilight Says (essay), Farrar, Straus, New York
  • 2002 Walker and Ghost Dance, Farrar, Straus, New York
  • 2004 Another Life: Fully Annotated, Lynne Rienner Publishers, Boulder, Colorado
  • 2016 Morning, Paramin Derek Walcott, illustrert av Peter Doig, Farrar, Straus, New York
På norsk
  • Det siste karneval, Oversatt av Håvard Rem, Oslo: Solum, 1995
  • Havet er historien. Utvalgte dikt, gjendiktet av Henning Kramer Dahl, Oslo: Solum, 1992

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  2. ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, 9. okt. 2017, Derek A. Walcott, derek-a-walcott
  3. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Derek Walcott, 1700431
  4. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Derek Alton Walcott, 177440005
  5. ^ Derek Walcott Has Passed Away at 87, https://repeatingislands.com/2017/03/17/derek-walcott-has-passed-away-at-87/
  6. ^ Internet Broadway Database, 9. okt. 2017, Derek Walcott, 5040
  7. ^ Grimes, William (17. mars 2017). «Derek Walcott, Poet and Nobel Laureate of the Caribbean, Dies at 87». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 18. mars 2017. 
  8. ^ a b «Derek Walcott - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 4. desember 2016. 
  9. ^ a b c d «Derek Walcott». Poetry Foundation (engelsk). Besøkt 4. desember 2016. 
  10. ^ «Derek Walcott - Bibliography». www.nobelprize.org. Besøkt 4. desember 2016. 
  11. ^ Verdens litteraturhistorie. Oslo: Gyldendal. 1994. s. 512. ISBN 8205154015. 
  12. ^ «U of A's Nobel Laureate wins top poetry prize - University of Alberta». www.ualberta.ca. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 4. desember 2016. 
  13. ^ «Nobelpriset i litteratur - Pristagarna». Svenska Akademien. Besøkt 4. desember 2016. «Sitat: för en diktning med stor lyskraft, buren av en historisk vision som vuxit fram ur ett mångkulturellt engagemang.» 
  14. ^ «Derek Walcott». Boston Playwrights' Theatre, Boston University. Besøkt 4. desember 2016. 
  15. ^ Flood, Alison (1. juni 2009). «Canadian university welcomes Derek Walcott to teaching post». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. desember 2016. 
  16. ^ «Nobel Laureate Derek Walcott is new Professor of Poetry». University of Essex. Arkivert fra originalen 2. mai 2017. Besøkt 4. desember 2016. 
  17. ^ «The Society of Authors». www.societyofauthors.org. Besøkt 4. desember 2016. 
  18. ^ «Derek Walcott » Playwriting | Blog Archive | Boston University». www.bu.edu. Besøkt 4. desember 2016. 
  19. ^ «The Queen's Gold Medal for Poetry 2002». The Royal Family. 23. april 2002. Besøkt 4. desember 2016. 
  20. ^ «Griffin Poetry Prize | 2015 – Derek Walcott». Griffin Poetry Prize. Besøkt 4. desember 2016. 
  21. ^ The London Gazette (PDF). 1. januar 1972 https://www.thegazette.co.uk/London/issue/45554/supplement/19/data.pdf. 
  22. ^ «Recipients of the Order of the Caribbean Community (OCC) Award». archive.caricom.org. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 4. desember 2016. 
  23. ^ «List of awards to be given on Independence Day». St. Lucia News Online. Besøkt 4. desember 2016. 
  24. ^ «First ever Knighthood and Dame Commander to be announced». St. Lucia News Online. Besøkt 4. desember 2016.