Derek Parfit
Derek Parfit (født 11. desember 1942 i Chengdu i Kina, død 1. januar 2017 i Oxford[6]) var en britisk filosof som spesialiserte seg på filosofiske problemer som personlig identitet, rasjonalitet og etikk, og forholdet mellom disse. Hans bok Reasons and Persons fra 1984 fikk stor innflytelse innen sitt område.
| Derek Parfit | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 11. des. 1942[1][2][3][4] Chengdu | ||
| Død | 1. jan. 2017[1][5][3] (74 år) Islington | ||
| Beskjeftigelse | Filosof | ||
| Utdannet ved | Eton College Balliol College | ||
| Ektefelle | Janet Radcliffe Richards (2010–2017) | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Schockprisen i logikk og filosofi (2014) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Derek Parfits foreldre, Norman og Jessie Parfit (født Browne), var begge medisinere som fra 1935 virket i Kina som lærere i preventiv medisin ved forskjellige misjonsskoler.[7] I 1943, året etter Dereks fødsel, vendte de tilbake til England.
Studier rediger
Derek Parfit studerte ved Eton College, og skrev under skoleårene en rekke dikt som ble offentliggjort i collegets tidsskrift. Han studerte så nyere historie fra 1961 på Balliol College ved University of Oxford med B.A.-avslutning i 1964. Fra 1965 til 1966 studerte Parfit som «Harkness Fellow» ved Columbia University og filosofi ved Harvard University. Tilbake ved Oxford ble han fellow ved All Souls College på grunnlag av en pris han hadde vunnet.[trenger referanse]
Filosofi rediger
Hav virket ved All Souls College frem til sin pensjon i 2010.
Parfits hovedverk, Reasons and Persons, er en bok i fire deler der hver del bygger på den foregående. Han anser at ikke-religiøs etikk er et uutviklet og fruktbart studieemne. Målet med hans bok var å undersøke hva vi har skjellig grunn til å gjøre og disse grunners natur. Han forsøker, uten eksterne antakelser om moralens natur (som R.M. Hare) eller med henvisning til intuisjoner (som Henry Sidgwick), å utrede hvor sterke forskjellige teorier er. Han undersøker i hovedsak de tre teorier som ifølge ham er de sterkeste eller mest betydningsfulle, nemlig selvintresseteorien (S), konsekvensalismen (C) og common sense-moralen (M). Parfit mente at spørsmålet om personlig identitet egentlig er ganske uviktig for oss. Det som spiller rolle er hvilke interesser som finnes, ikke hvem som har dem.[trenger referanse]
Verker i utvalg rediger
- Reasons and Persons, Oxford University Press, 1984.
- On What Matters, Oxford University Press, 2011.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Derek-Parfit, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3681, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 133271412[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6r05sbj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, oppført som Parfit, Derek Antony, DOI 10.1093/ODNB/9780198614128.013.90000380327, utgitt 14. januar 2021, besøkt 29. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Derek Parfit (1942-2017)
- ^ Biografi i Encyclopædia Britannica (lest 31. juli 2015) og biografiskr essay av Larissa Macfarquhar: How to be Good. An Oxford philosopher thinks he can distill all morality into a formula. Is he right?, The New Yorker, 5. september 2011 (lest 31. juli 2015)