Den tyske ideologi regnes i dag som et av de viktigste filosofiske verkene til Karl Marx og Friedrich Engels. Det ble skrevet rundt 1845, men, siden målet med det, ifølge Marx, var å oppnå egenforståelse ble det overlatt til «musenes gnagende kritikk». Først i 1932 ble det meste av manuskriptet, som ikke lenger var komplett, gitt ut av Marx-Engels Instituttet i Moskva. Deler av det ble oversatt til norsk og gitt ut av Pax forlag i 1970.

Verket er formet som en kritikk av unghegelianere som Ludwig Feuerbach, Max Stirner og Bruno Bauer og gir et første omfattende utlegging av Marx og Engels historieteori, som senere har blitt kalt historisk materialisme. I verket forkaster også forfatterne den på den tid og også senere rådende forståelse av begrepet kommunisme som et utopisk mål i det fjerne. Det er, tvert imot, et resultat av en pågående bevegelse, og kan ikke sees løsrevet fra den virkeligheten en til en hver tid befinner seg i.

Mens verket ble lunkent mottatt blant lederne i Sovjetunionen og andre tradisjonelle leninister, ble det desto viktigere for marxister som var kritisk til den sovjetiske varianten av marxisme.

Eksterne lenker rediger