Den tomme stols politikk

politisk krise i EEC

Den tomme stols politikk betegner Frankrikes strategi overfor EEC i perioden 1. juli 1965 til 1. januar 1966. Frankrike som var under ledelse av president Charles de Gaulle, holdt seg borte fra møtet i det daværende ministerrådet, og hindret dermed rådet i å fatte beslutninger. Frankrikes motsatte seg et forslag om utvidet bruk av flertallsbeslutninger i ministerrådet, og mot Kommisjonens forslag om økt overnasjonalitet. Krisen ble løst ved Luxembourg-forliket, der de øvrige fem landene bøyde av for Frankrikes krav til vetorett i saker der «meget viktige interesser» sto på spill. I slike saker skulle man forhandle til enighet ble oppnådd.[1]

Krisen ble utløst av at presidenten i Europakommisjonen Walter Hallstein hadde utarbeidet et forslag til finansiering av den felles landbrukspolitikk. Hallstein foreslo at felleskapsinstitusjonenes egenkapital ble styrket, uavhengig av medlemslandenes bevilgninger, at Europaparlamentet fikk økt innflytelse over sitt eget budsjett og at Europakommisjon skulle få en sterkere stilling.[2]

President de Gaulle anklaget Hallstein for ikke å ha konsultert statssjefene og beskyldte ham for selv å opptre som en statssjef. Krisen viste det motsetningsfylte forholdet mellom Walter Hallsteins ideer og de til ministerrådets president Maurice Couve de Murville. Frankrike som ledet ministerrådet inntil 30. juni 1965, avviste ethvert kompromissforslag, noe som førte til brudd i forhandlingene om landbruksordningen. 1. juli 1965 tilbakekalte Frankrike sin ambassadør til EEC i Brüssel og innledet dermed den tomme stols politikk. Det var første gang noe medlemsland hadde blokkert arbeidsmåten i EEC, og er betegnet som en ekstremt alvorlig krise for det daværende EEC.[2]

Sentrale politikere under «den tomme stols politikk» rediger

Referanser rediger

  1. ^ Europaboka for journalister. Institutt for journalistikk. 1994. s. 43. ISBN 8271471333. 
  2. ^ a b «Die Politik des leeren Stuhls». CVCE.EU by UNI.LU (tysk). 7. august 2016. Besøkt 16. juni 2020.