Den salvadoranske borgerkrig
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Guerra Civil de El Salvador | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den kalde krigen (indirekte) | |||||||
Monumento a la memoria y la verdad i Parque Cuscatlán i San Salvador dedikert til ofrene for menneskerettighetsbrudd under krigen. Kartet under viser El Salvador. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() Frente Democrático Salvadoreño Støttet av: ![]() ![]() | ![]() Støttet av: ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | ||||||
Styrker | |||||||
~8-10.000 | ~50.000 | ||||||
Tap | |||||||
~75.000+ (begge sider) | Inkludert til venstre | ||||||
![]() |
Den salvadoranske borgerkrig (spansk: la Guerra Civil de El Salvador) var en konflikt som fant sted i det sentralamerikanske landet El Salvador mellom 1980 og 1992. Borgerkrigen ble utkjempet mellom den militærledede, diktatoriske salvadoranske regjeringen støttet av Amerikas forente stater og en rekke ulike venstresidegeriljaer. Aktørene på venstresiden var Farabundo Martí-frigjøringens folkestyrker (Fuerzas Populares de Liberación Farabundo Martí, FPL), folkets revolusjonshær (Ejército Revolucionario del Pueblo, ERP), den nasjonale motstand (Resistencia Nacional, RN), det salvadoranske kommunistparti (Partido Comunista Salvadoreño, PCS) og de sentralamerikanske arbeideres revolusjonsparti (Partido Revolucionario de los Trabajadores Centroamericanos, PRTC) og 10. oktober 1980 slo de seg sammen i Farabundo Martí-frigjøringsfronten (Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional, FMLN). Farabundo Martí-frigjøringsfronten ble støttet av det sosialistiske regimet på Cuba og sandinistenes Nicaragua. I tillegg kom en rekke demokratiske motstandsbevegelser innenfor den salvadoranske demokratifronten.
Landet var preget av store indre motsetninger som førte til utbrudd av vold i 1970-åra før borgerkrigen brøt ut. I 1979 hadde den sivil-militære El Salvadors revolusjonære regjeringsjunta (Junta Revolucionaria de Gobierno) styrtet den sittende presidenten Carlos Humberto Romero og sikret seg makten i landet. Med amerikanske hjelp fikk høyresida innenfor juntaen, ledet av Álvaro Magaña og José Napoleón Duarte kontrollen og førte en stadig strengere politikk for å kontrollere befolkningen og kue opprørsgrupper. I 1980 ble den juntakritiske katolske biskopen Óscar Romero skutt mens han holdt messe, og dette ble et av myndighetenes mest beryktete overgrep mot befolkningen. Krigen mellom FMLN eskalerte tidlig i 1980-årene, da infrastrukturen i landet var skadet og geriljaen fikk kontroll over store deler av landsbygda. Krigen fortsatte militært og politisk fram til 1991, da partene innledet forhandlinger.
16. januar 1992 ble Chapultepec-fredsakkorden signert i Chapultepec-slottet i Ciudad de México under FNs og den katolske kirkes oppsyn. En ni måneder lang våpenhvile begynte formelt 1. februar og ble aldri brutt. Fredsavtalen innebar at det salvadoranske militæret ble restrukturert, militærregimets politistyrker ble oppløst og erstattet av en sivilkontrollert styrke. FMLN ble et politisk parti, mens frontens geriljasoldater ble gitt amnesti. I løpet av borgerkrigen ble antageligvis 75.000 mennesker drept eller forsvant sporløst. I El Mozote-massakren 11. desember 1981 drepte for eksempel de salvadoranske militære over 1000 sivile i en anti-gerilja-kampanje. Krigen er i ettertid blitt gransket av en kommisjon for å avdekke brudd på menneskerettighetene.
Den kalde krigen i Sentral-Amerika 1960-1996 |
---|
El Salvador |