Den polsk-litauiske krig
Den polsk-litauiske krig
| Den polsk-litauiske krig | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Litauiske uavhengighetskriger Den polsk-sovjetiske krig | |||||||
 Polsk kavaleri i Sejny, på grensen mot Litauen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Andre polske republikk |  Litauen | ||||||
 | |||||||
Etter hvert som de tyske soldatene trakk seg tilbake fra østfronten, ble disse fulgte av sovjet-russiske styrker. De etablerte en rekke lydriker, blant andre en sovjet-sosialistisk stat i Litauen. Da disse styrkene krysset grensene til Litauen, førte dette til den litauisk-sovjetiske krig i perioden desember 1918 til august 1919. Litauens regjering evakuerte til Kaunas, og Vilnius ble inntatt 5. januar 1919. De litauiske styrkene var fortsatt ganske uorganiserte fram til tidlig på året, og de sovjet-russiske styrkene tok ⅔ av Litauen. Men ved utbruddet av den polsk-sovjetiske krig i april 1919 førte dette også til et polsk angrep mot litauisk territorium i den polsk-litauiske krig, da Polen hadde territorielle krav, særlig i Vilnius-området og rundt Suwałki og Augustów.
I midten av mai 1919 gikk imidlertid Litauen til en offensiv mot de sovjet-russiske styrkene i det nordøstlige Litauen og i august var alle de sovjet-russiske styrkene drevet ut av landet. En fredsavtale som etterfulgte Riga-freden ble undertegnet 12. juli 1920, hvor den sovjet-russiske staten anerkjente et uavhengig Litauen.