Den lystige ungersvend

«Den lystige ungersvend» er opprinnelig en svensk skillingsvise fra begynnelsen av 1900-tallet, men Alf Prøysen har gjort den kjent på plate i Norge. Visa er også innspilt på Frem fra Glemselen kap.11 med Helge Borglund, og på Almuens opera med Alf Cranner.

Teksten

1. Med min vandringsstav i hånd og med ranselen på min rygg,
   med fillete bukser og en jakke som er stygg.
   Foruten strømper og sko er jeg en nett liten en,
   tripper lett på mine barfote ben.
2. Når jeg var kun tyve år jeg dog giftetanker fikk,
   jeg visste om en pike og jeg snart til henne gikk,
   jeg ville spørre denne piken om det ikke kan gå an
   å ta meg hjem som en barfotet mann.
3. Jeg til denne pike gikk og fikk mitt ærende utført,
   men så hendte deg seg noget som var ganske uhørt,
   jeg fikk nei av den piken som jeg syntes var så pen
   og det kom av mine barfote ben.
4. Men hun sagde da til meg, tror du dette kan gå an,
   at gifte seg bort med en barfotet mann.
   Nei den gutten jeg vil ha skal ha strømper og sko,
   ei gå barfotet hjem til mitt bo.
5. Og med denne beskjed måtte jeg reise bort,
   under foten var det hett og for øyet var det sort,
   derfor rår jeg alle dem som på frieri vil gå,
   sko og strømper på føttene ta på.
6. Nå jeg vandrer omkring som en lystig ungersvend
   er forlatt av min pike og min lille kjære venn,
   men jeg er ei forknytt og av sorgen kuet ned,
   jeg tripper lett på mine barfote ben.
7. Nu jeg vandrer omkring og er lystelig og glad,
   og jeg tar meg en sup til hver eneste dag,
   men nå har jeg dog snart supet opp min kontant,
   mine barfote ben de står i pant.