Wikipedia

Den internasjonale kvinnedagen

verdensdag som avholdes årlig den 8. mars

Den internasjonale kvinnedagen markeres hvert år den 8. mars.

Markering av den internasjonale kvinnedagen med demonstrasjonstog i Dhaka i Bangladesh.
Menn på kvinnedagen i Oslo 2011 som demonstrerer for merking av reklame som benytter retusjerte modeller, for å forebygge slankepress og spiseforstyrrelser.

En nasjonal kvinnedag ble først arrangert av Socialist Party of America i USA 28. februar 1909. Dette inspirerte året etter tyske delegater til å foreslå en kvinnedag på Sosialistinternasjonalens konferanse i København, men uten å fastslå noen dato. Etter den russiske revolusjon ble 8. mars innført som nasjonal kvinnedag i Sovjetunionen, og dagen ble markert på denne datoen der og i andre land i den sovjetiske innflytelsessfæren. Dagen var derfor assosiert med kommunistiske land og bevegelser frem til den gradvis ble omfavnet av den nye kvinnebevegelsen i vestlige land i 1960- og 1970-årene.

Etter FNs internasjonale kvinneår i 1975 ble dagen i 1977 gjort til FN-dag,[1] og en av flere av organisasjonens årlige merkedager.[1] Dagen ble dermed en mer upolitisk dag enn tidligere. I noen land gjenspeiler dagen fortsatt sine venstreradikale røtter, mens den i vesten i senere tiår har blitt en mer upolitisk og sosiokulturell feiring av kvinner.

Historie rediger

Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og mannlige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908, og den første markeringen ble avholdt 28. februar 1909.[trenger referanse]

I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i Jagtvei 69 (senere kjent som Ungdomshuset) i København.[trenger referanse] Den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag. Dato var ikke spesifisert, men de første årene var markeringen i slutten av februar.[trenger referanse] Dagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett. Det påfølgende år ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark: En million kvinner demonstrerte.[trenger referanse]

I 1914 var den på den 8. mars, muligens fordi det passet best ettersom det var søndag. Det er blitt hevdet at datoen knyttet an til en protestaksjon den 8. mars 1857 av kvinner i tekstilindustrien i New York, men forskere har tilbakevist dette som en myte.[2][3][4]

I forbindelse med markeringen av den internasjonale kvinnedagen samlet en stor mengde kvinner seg i Petrograd for å demonstrere for «brød og fred» i 1917. Med denne fredelige markeringen som utgangspunkt demonstrerte befolkningen i flere dager, og situasjonen eskalerte til februarrevolusjonen. Russland brukte ikke på dette tidspunktet gregoriansk kalender. Februarrevolusjonen begynte 23. februar 1917, og dette tilsvarer 8. mars i gregoriansk kalender.

Bolsjeviken Aleksandra Kollontaj gjorde etter oktoberrevolusjonen sitt beste for å få Lenin til å markere denne dagen, som ved kalendersammentreffet kunne knytte an til begge de nevnte begivenheter, og i 1922 besluttet så Lenin at dagen skulle være en kommunistisk merkedag for å minnes kvinnenes innsats i revolusjonen.[trenger referanse] Den ble imidlertid ikke offentlig arbeidsfri dag i Sovjetunionen før i 1965.

I Norge rediger

Se også: 8. mars i Norge

I Norge ble den internasjonale kvinnedagen markert første gang i 1915. Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet avholdt et folkemøte for fred denne dagen.[5] Det ble ikke en regelmessig markering før etter annen verdenskrig.[6] I 1972 tok en gruppe fra Kvinnefronten i Oslo initiativ til en felles markering med flere andre kvinneorganisasjoner. Siden ble dagen en viktig markeringsdag – landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. Dagen hadde sin storhetstid i 1970-årene, og spesielt i 1978 da over 20 000 kvinner og menn gikk i tog over hele landet.[6] I 1980-, 1990- og 2000-årene sank oppslutningen. Men i 2014 ble det rekordstor oppslutning på bakgrunn av abortloven.[7][8]

Det avholdes flere arrangementer og markeringer i forbindelse med 8. mars i ulike deler av landet. 8. marskomitéen i flere norske byer holder tradisjonen med demonstrasjonstog i hevd og markerer årlig dagen.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «History of International Women's Day» (engelsk). UN Women Watch. Arkivert fra originalen 12. februar 2015. Besøkt 11. desember 2020. 
  2. ^ Temma Kaplan (1985). «On the Socialist Origins of International Women's Day» (PDF). Feminist Studies (engelsk) (11 utg.): 163–171. Arkivert (PDF) fra originalen 15. juni 2007. )
  3. ^ Liliane Kandel; Françoise Picq (1982). «Le Mythe des origines à propos de la journée internationale des femmes». La Revue d'en face (fransk) (12 utg.): 67–80. Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 11. desember 2020. 
  4. ^ Angela Howard Zophy (1991). Handbook of American Women's History (engelsk). Garland. s. 187. 
  5. ^ Lena-Christin Kalle; Eva Stabell (8. mars 2014). «Festdag for verdens kvinner». NRK Urix. Besøkt 11. desember 2020. 
  6. ^ a b «8. mars». Kvinnehistorie.no (norsk). Besøkt 27. september 2021. 
  7. ^ «Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter». ABC Nyheter. NTB. 8. mars 2014. Besøkt 11. desember 2020. 
  8. ^ Anne Marte Blindheim (8. mars 2014). «Rekord-oppslutning landet rundt». Dagbladet. Besøkt 11. desember 2020. 
  9. ^ «Internasjonal dag for kvinner i rurale områder». FN-sambandet. Besøkt 10. desember 2020. 
  10. ^ «Internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner». FN-sambandet. Besøkt 10. desember 2020. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_internasjonale_kvinnedagen&oldid=24072333»