Den gode jord (film)

Den gode jord (originaltittel: The Good Earth) er en amerikansk dramafilm fra 1937, regissert av Sidney Franklin og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Paul Muni, Luise Rainer, Walter Connolly, Tilly Losch, Charley Grapewin og Jessie Ralph. Filmen handler om prøvelsene til en kinesisk bonde og hans familie. Manus er skrevet av Talbot Jennings, Tess Slesinger og Claudine West, basert på romanen med samme tittel, skrevet av Pearl S. Buck, fra 1931.

Den gode jord
orig. The Good Earth
Den gode jord
Generell informasjon
Utgivelsesår
  • 29. januar 1937 (1937-01-29) (USA)[1]
Prod.landUSA USA
Lengde138 min[2]
SpråkEngelsk
Bak kamera
Regissør
ProdusentIrving Thalberg
Manusforfatter
Basert påDen gode jord 
av Pearl S. Buck
Musikk
SjeffotografKarl Freund
KlippBasil Wrangell
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett2 816 000 USD[3]
Totalomsetning3 557 000 USD[3]
Prod.selskapMetro-Goldwyn-Mayer
Eksterne lenker

Filmen ble nominert til fem Oscar-priser, hvorav den vant to: For beste kvinnelige hovedrolle og beste kinematografi.

HandlingsreferatRediger

I det nordlige Kina kort tid før første verdenskrig gifter en bonde Wang Lung seg med O-Lan, en slave ved Great House, residensen til den mektigste familien i landsbyen deres. Wang Lung sin økonomi blomstrer. Han kjøper mer land, og O-Lan føder to sønner og en datter. I mellomtiden begynner Great House sin makt å avta. Alt går greit, frem til en tørke går ut over landbruket i området. Økende fattigdom og sult driver familien til randen. O-Lan føder en ny datter. Men hun dreper datteren kort tid etter fødselen for å spare henne for deres tilværelse.

Desperat ønsker Wang Lung råd å selge eiendommen deres for å kjøpe mat, men O-Lan er imot det. I stedet reiser de sørover til en større by på jakt etter arbeid. Familien overlever ved å tigge og stjele. De lengter etter å komme tilbake til gården sin, men de har ikke penger til å kjøpe en okse, frø og nok mat til familien sin. O-Lan slår seg til en pøbel som plyndrer et herskapshus. De finner en pose juveler, og dette gjør at familien kan reise hjem igjen. O-Lan beholder bare to av juvelene for seg selv.

Flere år går. Deres sønner vokser opp til utdannede unge menn, og Wang Lung har blitt så velstående at han kjøper seg et større hus. Deretter blir Wang Lung besatt av Lotus, en vakker, ung danser ved det lokale tehuset, og ønsker å gjøre henne til sin andre kone. Han begynner å finne flere og flere feil med den eldre og utslitte O-Lan. Han blir desperat etter å få hengivenhet fra den yngre Lotus, og gir O-Lan sine smykker til henne. Men Wang Lung oppdager at Lotus har forført hans yngre sønn, beordrer han sønnen sin til å reise sin vei.

RolleinnehavereRediger

ProduksjonRediger

Filmen er basert på romanen Den gode jord, skrevet av Pearl S. Buck, fra 1931.[4] Et teaterstykke basert på denne romanen hadde premiere på Broadway 17. oktober 1932, med Claude Rains og Alla Nazimova i hovedrollene som Wang Lung og konen O-Lan.[5] Samme året kjøpte Metro-Goldwyn-Mayer filmrettighetene til romanen for 100 000 dollar.[6] Det tidligere ekteparet George W. Hill og Frances Marion fikk ansvaret for henholdsvis regi og manus. I desember 1933 reiste Hill til Kina, der en mengde landskapsscener ble spilt inn.[7] Victor Fleming overtok som regissør etter at Hill begikk selvmord i 1934.[8] En rekke manusforfattere arbeidet med manuset i løpet av produksjonen. Produsenten Irving Thalberg ville opprinnelig at filmen skulle baseres på teaterstykket, men Fleming ønsket at den skulle ta utgangspunkt i romanen i stedet.[9] Talbot Jennings, Tess Slesinger og Claudine West er kreditert for det fullførte manuset.[4]

Buck ønsket at filmen skulles spilles inn i Kina med kinesiske skuespillere.[10] De kinesiske myndighetene ville imidlertid få for mye kontroll over filmen dersom den skulle spilles inn der, og det ville bli en dyr og krevende prosess å hente over kinesiske skuespillere til USA.[11] Den kinesisk-amerikanske skuespillerinnen Anna May Wong ønsket å spille rollen som O-Lan, men fikk den ikke.[10] Thalberg bestemte at alle hovedrollene skulle spilles av hvite skuespillere.[9] Asiatiske skuespillere ble brukt i flere av de mindre rollene og Wongs lillesøster, Mary Wong, fikk rollen som den unge bruden.[12] Fleming fikk komplikasjoner etter en operasjon for nyrestein i slutten av 1935 og Sidney Franklin erstattet ham som regissør.[13] Innspillingen startet 28. februar 1936.[14] Filmselskapet hadde gjenskapt en kinesisk gård i Chatsworth i California, med autentiske planter og rekvisitter importert fra Kina.[15] Thalberg døde av lungebetennelse før filmen var fullført. Den ble dedisert til ham og kalt «hans siste store bragd».[16]

Priser og nominasjonerRediger

År Pristittel Kategori Nominert Resultat
1937 National Board of Review Ti beste filmer Vant
1938 Oscar Beste kvinnelige hovedrolle Luise Rainer Vant
Beste kinematografi Karl Freund Vant
Beste film Nominert
Beste regi Sidney Franklin Nominert
Beste filmklipp Basil Wrangell Nominert

ReferanserRediger

  1. ^ Brown, Gene (1995). Movie Time: A Chronology of Hollywood and the Movie Industry from Its Beginnings to the Present. Macmillan. s. 134. ISBN 0-02-860429-6. 
  2. ^ «THE GOOD EARTH (A)». British Board of Film Classification. 9. mars 1937. 
  3. ^ a b The Eddie Mannix Ledger. Los Angeles: Margaret Herrick Library, Center for Motion Picture Study. 
  4. ^ a b Hischak, Thomas S. (2012). American Literature on Stage and Screen: 525 Works and Their Adaptations. McFarland. s. 83. ISBN 978-0786492794. 
  5. ^ «The Good Earth». Internet Broadway Database. 
  6. ^ Chan, Anthony B. (2007). Perpetually Cool: The Many Lives of Anna May Wong (1905-1961). Scarecrow Press. s. 258. ISBN 978-1461670414. 
  7. ^ Sragow, Michael (2013). Victor Fleming: An American Movie Master. University Press of Kentucky. s. 232. ISBN 978-0813144436. 
  8. ^ Sragow, Michael (2013). Victor Fleming: An American Movie Master. University Press of Kentucky. s. 233. ISBN 978-0813144436. 
  9. ^ a b Vieira, Mark A. (2009). Irving Thalberg: Boy Wonder to Producer Prince. University of California Press. s. 323. ISBN 978-0520945111. 
  10. ^ a b Hodges, Graham Russell Gao (2012). Anna May Wong: From Laundryman's Daughter to Hollywood Legend. Hong Kong University Press. s. 135. ISBN 978-9888139637. 
  11. ^ Leong, Karen J. (2005). The China Mystique: Pearl S. Buck, Anna May Wong, Mayling Soong, and the Transformation of American Orientalism. University of California Press. s. 27-28. ISBN 978-0520938632. 
  12. ^ Chan, Anthony B. (2007). Perpetually Cool: The Many Lives of Anna May Wong (1905-1961). Scarecrow Press. s. 261. ISBN 978-1461670414. 
  13. ^ Sragow, Michael (2013). Victor Fleming: An American Movie Master. University Press of Kentucky. s. 234. ISBN 978-0813144436. 
  14. ^ Vieira, Mark A. (2009). Irving Thalberg: Boy Wonder to Producer Prince. University of California Press. s. 324. ISBN 978-0520945111. 
  15. ^ Roan, Jeanette (2010). Envisioning Asia: On Location, Travel, and the Cinematic Geography of U.S. Orientalism. University of Michigan Press. s. 138. ISBN 978-0472050833. 
  16. ^ Vieira, Mark A. (2009). Irving Thalberg: Boy Wonder to Producer Prince. University of California Press. s. 377. ISBN 978-0520945111. 

Eksterne lenkerRediger