Den georgiske ortodokse og apostoliske kirke
Den Georgiske kirke er en selvstendig del av Den ortodokse kirke. Kirken teller omkring 5 000 000 medlemmer (82 % av Georgias befolkning) og spiller en viktig rolle når det gjelder kultur og tradisjoner i Georgia.
| Den georgiske ortodokse og apostoliske kirke | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Hovedgren | Den ortodokse kirke | ||||
| Grunnlagt | 5. århundre (Julian) | ||||
| Grunnlegger | St. Nino bragte kristendommen til landet. | ||||
| Leder | Patriarken av Mtskheta | ||||
| Antall medlemmer | Ca fem millioner | ||||
| Land | Georgia | ||||
| Nettsted | http://www.patriarchate.ge (georgisk) | ||||
Kirken regnes for å være et av de eldste kristne samfunnene. En kvinne ved navn St. Nino sies å ha brakt kristendommen til området på 300-tallet. Kirken stod i begynnelsen under patriarkatet i Antiokia, men ble selvstendig på slutten av 400-tallet.[trenger referanse] Kirken var opprinnelig monofysittisk som den armenske, men forlot monofysittismen etter kirkemøtet i Kalkedon ved Konstantinopel. I år 506 brøt den ut og dannet en nasjonal og autokefal (selvstendig) kirke.[1] Biskopen av Mtskheta ble kirkens øverste myndighet og fikk tildelt tittelen Catholicos av Kartli. Fra 1010 har han båret tittelen patriark.[trenger referanse]
Russland okkuperte Georgia i 1801. I 1811 ble kirken underlagt synoden i Den russisk-ortodokse kirke. Til tross for forsøk fra russernes side på å undertrykke kirken i årene som fulgte, synes den å ha blitt ganske godt behandlet under Josef Stalins styre. Han hadde selv en gang gått på presteseminar i Georgia. Kirken ble igjen anerkjent av den russisk-ortodokse kirken som autokefal[1] (selvstendig) i 1943.
ReferanserRediger
- ^ a b Grannes, Alf (1994). Etnisk nasjonalisme: folkegrupper og konflikter i Kaukasia og Sentral-Asia. [Oslo]: TANO. ISBN 8251832535.