Den galende Hane
Den galende Hane var et dansk tidsskrift som kom ut i perioden 1827–1829 i København. Det ble utgitt av hattemaker G.A. Müller.
Bakgrunnen for bladet rediger
G.A. Müller kom fra en ansett borgerfamilie i København av tysk herkomst. Han hørte derfor til Sankt Petri kirkes menighet i byen. Hanen på kirkefløyen hadde i lang tid manglet hode. Müller hadde derfor fått mistanke om at to av medlemmene i menighetens ledelse hadde underslått penger fra kassen, slik at det manglet penger til den nødvendige reparasjon av kirken. Denne meningen forfektet Müller i noen artikler i bladet Politivennen, men etter hvert ble angrepene hans altfor hensynsløse og nesten avsindige. Dette medførte at Politivennens utgiver ikke lenger ville ta inn innlegg fra han om saken. Oppmuntret av noen spøkefugler besluttet Müller seg for å grunnlegge sitt eget blad som da utkom under tittelen Hanen med en vignett som forestilte en hane. Senere fikk hanen følge av en rytter på hver side av hanen, som stakk til den med lanser, mens det fra hestens rompe falt dukater. Noe senere kom det en vignett som forestilte Sankt Petri Kirke med den hodeløse hanen på spiret og to ryttere ridende på eseler, hver av dem bærende på en sekk med «kirkens Spæk» (slik omtalte Müller Petri Kirkes penger).
Bladets innhold rediger
Bladet hadde som motto: «Jo galere jo bedre» og sjelden har et motto vært mer treffende, for innholdet i bladet var svært underlig. Som følge av egne og andres handlinger hadde Müller satt sin formue på spill og han var sterkt henfallen til alkohol. Han ble stadig utsatt for spott og leven av flere lystige vinkjellergjester og unge studenter. De utnyttet hans enfoldighet eller rettere sagt hans fikse idé om det antatte bedrageriet ved å drive gjøn med han. De fikk han til å skrive det mest forvirrede vrøvl i bladet, tull som de klekket ut på vertshusene. Et begrep om bladets innhold gir en artikkel fra det første nummeret som begynner slik:
Da jeg har mange Fjender og Misundere og er født i Elsatz af kristelige Forældre og optrukket i St. Petri Kirkes Religion i Kjøbenhavn, ellers Hanen staaer paa bemeldte Spir uden Hoved til Spot og Skam for hvert kristent Menneske, som haver sin Gud i Hjertet og ikke i Bagen, ellers en Kugle paa bemeldte Taarn at indsætte, har kostet 800, ja 22,000 Rdlr. kunde jeg gjerne sige i sin Tid, hvo den unparthiske Revision skal bekræfte, hvorfor jeg spørger: "Hvor er de 30,000 Rdlr. bleven af?" Ellers vil jeg tiltale Jer med mit Ideal, den udødelige Reisers Ord, hvo I selv kan læse i hans fürgterlige Ildebrands Historie Pag. 8 hele Siden. Den følgende ikke at forglemme, ellers at han mener mig, naar han siger: "Kahlkopf komme herauf", er en Løgn, da jeg rigtignok er skaldet, som kan overgaa enhver, uden at han derfor behøver at opføre sig uterligt, og at han blot taler om de skrækkelige Ildsluer for at satirisere over min røde Næse, ja hele Ansigtet, er Ondskab af mine Fjender, hvorfor jeg vil udflyve den galende Hane, saa at det kan gale i Jer Øren paa alle mine Fjender ellers Misundere, saa I dervoer skulle blive baade angst og bange, som jeg siger i et af mine hidtil utrykte Digte:
Vil Du med Ræve Ploven drive,
Da maa du Gjæs til Forspand give.
Dette ene eksempelet på bladets innhold i prosa er tilstrekkelig for å karakterisere det. Det skal i tillegg tilføyes at bladet også gjenga helt spesielle uttrykk som Müller benyttet, særlig når han hadde drukket konjakk, som han kalte «Rachenputsere». Bladets innhold bærer tydelig preg av at redaktøren var henfallen til alkohol og den tilstand dette medfører. En tilstand som han selv har beskrevet i et dikt:
Jeg sidder saa fro
Og drikker i Ro,
Hvad gjerne jeg nyder:
En Rachenputser.
Naar Skyggerne vige,
Jeg lægger mig ned,
Og sikkert jeg veed,
Jeg næppe kan sige:
"En Rachenputser".
Dette og mye annet som ligner fikk man Müller til å rykke inn i bladet, hvis innhold Müller selv var svært stolt av. Denne skandalen fortsattes nesten et helt år til morskap for en del, men til stor sorg for Müllers familie, som ved alle mulige midler forsøkte å stoppe den uten å lykkes. Bladet utkom inntil Müller døde av et apoplektisk anfall på Frederiks Hospital i 1829.
Familien rykket inn en dødsannonse der det sto:
Det ble da også sagt om Müller at han var en ærlig, strevsom og godmodig mann før han lot seg forlede til å opptre i en sak som forvirret hans forstand og gjorde ham til et offer for ungdommelig ondskap.
Kilder rediger
- J. Davidsen, Fra det gamle Kongens Kjøbenhavn, Gyldendal, 1880, s. 217-219.
- Jette D. Søllinge & Niels Thomsen, De danske aviser, bind 1, Odense Universitetsforlag, 1988. ISBN 87-7492-664-0. s. 150.