Den frie matematiske skole i Christiania

Den frie matematiske skole i Christiania 1750–1798 var forløperen til Den Kongelige Norske Krigsskole og var den første videregående opplæringsinstitusjon for offiserer i hæren i Norge. Skolen ble grunnlagt av kong Frederik V 16. desember 1750.

Bakgrunn

Den gamle krigsskolen

Etter innføring av eneveldet i 1660 var det en målsetning for de dansk-norske kongene å få etablert et profesjonelt, nasjonalt og lojalt offiserskorps. Dette krevet et ensartet utdannelsessystem og en årlig tilbakemelding til kongen om offiserenes dugelighet (innført fra 1730).(Vaupell, Otto. s 47) I 1713 ble det etablert et «Landkadetakademi» i København som et av Europas første i sitt slag.(Haslund-Pedersen, Søren. s 1)

En skole i Christiania

Initiativtaker til etableringen av skolen i Christiania var øverstkommanderende general i Norge, H.J. Arnoldt. Han vektla to behov skolen skulle dekke: faglig kunnskap og menneskelig dannelse. Og på Arnholdts foranledning ble skolen etablert og skolens «Fundation» ble gitt av kong Frederik V 16. desember 1750.

Fra skolens stiftelsesdokument

Skolen skulle direkte underlegges øverstbefalende for Norge og skulle vektlegge de matematiske fag; artemitikk, geometri, trigonometri, dessuten festnings- og forsvarslære, artillerikunnskap samt arkitektur og tegning. (Sinding-Larsen, Fr. s 5-6) Det skulle være årlig offentlig eksamen. Kandidater skulle være «Officiers eller andre skikkelige Folkes Børn» som står i eller tenker seg inn i «Vores Krigs Tieneste» (Sinding-Larsen, Fr. s 4) Selve skolen var gratis, men det var forutsatt privat innkvartering og forpleining. Lærene ble pålagt å holde disiplin og straffe om nødvendig, men også «animere til lyst og flittighed» (Sinding-Larsen, Fr. s 7)

Skolens faglige utvikling

Fra et relativt realfagorientert pensum ble dette utvidet og, særlig etter 1770, var vektlegging av humanistiske fag sentralt; fransk, tysk, men også morsmål, historie og geografi. Estetiske fag som tegning, dans og fektning fikk også større vekt. Skolens varighet økte gradvis fra tre til fire år (Sinding-Larsen, Fr. s 65-70)

Studentmassen

Opptakssystemet, hvor regimentene spilte en sentral rolle, ga i praksis offisersønner en forrett og frem til 1790 var mer enn to tredjedeler av kadettene fra offisersstanden. En stor del av de øvrige var sønner av sivile embetsmenn (Hosar, Hans. s 78)

Relasjon til det operative militærvesen

Skolen var et utdannelses- men også et dannelsestilbud for unge offiseraspiranter i regimentene. Den praktiske militære utdanningen var tenkt å skje i regimentene. Skolens ledelse motsatte seg at kadettene, som i hovedsak var mellom 12 og 18 år, i denne fasen kom for nær innpå militærlivet, da dette kunne forstyrre skolens målsetning om å «skape mennesker av et rått materiale». Dette ble flere ganger utfordret, men først i 1798, hvor skoletiden ble utvidet til seks år, ble det fagmilitære innslaget vesentlig øket. (Hosar, Hans. s 65-70)

Kilder

• Haslund-Pedersen, Søren. Landkadetakademiet og Hærens Officersskole 1713-1988. Hærens Officersskole. KØBENHAVN 1988
• Hosar. Hans P. Kunnskap, dannelse og krigens krav. Krigsskolen 1750-2000. Elanders publishing. OSLO 2000
• Lind, Gunner. Military and Absolutism. The Officers of Denmark-Norway as a Social Group and Social Factor, 1660-1848. Scandinavian Journal of History. 1978. Vol 12. No.3. p221-42. KØBENHAVN 1978
• Sinding-Larsen, Fr. Den norske krigsskolens historie i ældre tider. KRISTIANIA 1900.
• Vaupell, Otto. Den Danske Hærs Historie til Nutiden og Den Norske Hærs Historie indtil 1814. KØBENHAVEN 1876