Wikipedia

Den frie apostolisk-christelige Menighed

Den frie apostolisk-christelige Menighed ble brukt som navn på en rekke dissentermenigheter som ble etablert i 1850-åra og 1860-åra inspirert av Gustav Adolph Lammers's forkynnelse i kombinasjon med haugianisme. Disse menighetene var noen av landets første dissentermenigheter.

Uavhengig av Lammers oppsto det samtidig liknende liknende frimenigheter i Nord-Norge. Vekkelsen var delvis utgått fra haugianske venneflokker, dels fra legpredikanter fra det britiske bibelselskap. Menighetene i Nord-Norge hørte om Lammers menighet og sluttet seg til denne bevegelsen. [1]

Bonde Johan Andreas Bomstad fra Balsfjord brevvekslet med Lammers en tid og sluttet seg til "de Lammerske venner".[2] Han reiste langs kysten og forkynte i noen år. I 1862 utvandret han til USA og slo seg ned ved Lake Lillian i Kandiyohi County i Minnesota. Der vokste menigheten seg sterk.[3]

I 1856 laget Lammers en forfatning for menigheten i Skien og denne ble kopiert av flere menigheter. Den som ville ble medlem måtte ha en personlig tro og være utmeldt av andre trossamfunn. Tredje punkt sier at menigheten skal styres av eldste, hvorav en skal kalles forstander, og det var først og fremst han som skulle føre ordet i forsamlingen, forvalte sakramentene og føre protokollene etter Dissenterloven av 1845. Valg av forstander skulle skje ved at menigheten satte fram forslag. Troslivet, nådegavene, kunnskaper og dannelse skulle være avgjørende. Navnlig er det ønskelig at forstanderen er en studeret Mand i det mindste saavidt, at han har noget Kjendskap til Bibelens Grundsprog og Kirkens historie". [4]

I perioden 1856 - 58 ble det etablert minst 13 menigheter ulike steder i landet.

Det ble arrangert en rekke landskonferanser fra 1860-åra og i 1870 fikk menighetene et landsstyre. Men de enkelte menighetene var selvstendige og styrte sine saker selv.[5]

I 1883 begynte en utvikling fra frie menigheter til frie misjonsforeninger, etter innflytelse fra Fredrik Franson, som var svensk-amerikaner som var påvirket av Dwigt Lyman Moody. Utmeldelse fra statskirken var ikke lenger et krav til medlemskap. Nå endres betegnelsen som brukes på menighetens leder fra forstander til formann. Foreningene slutter seg også sammen til Det norske misjonsforbund. [6]

Menigheten i Skien rediger

Lammers meldte seg ut av statskirken 2.juli 1856. To dager seinere ble Den frie apostolisk christelige Menighed i Skien stiftet. I uttrykket apostilisk ligger at menigheten skulle ordnes som på apostlenes tid. Bare troende skulle være med. Menigheten skulle styre seg selv og det skulle utøves kirketukt. Til daglig het menigheten Den Lammerske frimenighet. [7]

Menigheten i Tromsø rediger

Menigheten i Tromsø ble stiftet 1856 og hadde i 1857 169 medlemmer.[8] Johan Andreas Bomstad var en av initiativtakerne til menigheten i Tromsø. 28. april 1856 meldte han seg ut av statskirken for å etablere sin egen apostoliske menighet. 19. mai meldte 12 av hans tilhengere seg ut av statskirken. Innen årets utgang var 117 utmeldt, og i 1860 var tallet kommet opp i 200.

Menigheten oppførte et forsamlingshus i Bispegaten (Frimisjonens gamle hus). Lammers ble invitert til Tromsø for å virke i det nye lokalet. Han begynte sin virksomhet i juni 1857, men forlot Tromsø allerede i 1858. [9]

Tromsø var på denne tiden preget av unge kristne i nidkjær misjonering. De ville omvende hele byen. De talte med folk de møtte på gaten og inne i forretningene. De gikk inn i hjemmene for å nøde de enkelte til å gå inn, ikke bare inn i samfunn med Gud, men også ut av kirken og inn i det nye samfunn. [10]

Tromsø indremisjon ble etablert som en motvekt innen statskirken. En rekke andre dissentermenigheter ble etablert i kjølvannet av denne nye religiøse interessen. [11]

Menigheten i Tromsø oftest omtalt som Frimenigheten (som ikke må forveksles med dagens Frimenighet) Menigheten er fortsatt aktiv i Tromsø og heter nå Tromsø frie misjonsmenighet. Denne menigheten tilhører Misjonsforbundet. [12]

Eiendommen Bispegata 5 i Tromsø ble ervervet av menigheten i 1857. Den ble i 1982 overført til Tromsø kommune som gave.[13]

Johan Andreas Bomstad [14] reiste langs kysten og forkynte i noen år. I 1862 utvandret han til USA og slo seg ned ved Lake Lillian i Kandiyohi County i Minnesota. Der vokste menigheten seg sterk.

Paul Figenschau ble anerkjent som ældste og forstander for Den fri apostoliske menighed i 1887. Under denne tilsynelatende uskyldige erklæringen lå det en intern maktkamp i frimenigheten.[15]

Menigheten i Bergen rediger

Den frie apostoliske christlige Menighed" i Bergen ble stiftet høsten 1857 på Corneliussens sal, med Johan Bomstad som den første forstander. I 1883 gikk menigheten inn i Bergen frie misjonsforening. [16] Menigheten fikk lokale i Skostredet 17.

Franson omorganiserte i 1883 menigheten til Bergens nye misjonsforening som senere ble endret til Bergens frie misjonsforening.


Menigheten i Stavanger og Klepp rediger

Den fri-apostoliske menighet for Klepp og Stavanger eksisterte ifølge bevarte kirkebøker i alle fall fra 1853 til 1909. [17] [18]

Menigheten i Kristiansand rediger

Den frie apostolisk-christelige Menighed i Kristiansand ble etablert i 1862 og nedlagt i 1874. Menigheten, som stod i gjeld til Gustav Adolph Lammers, var en av byens første frimenigheter og hadde sitt forsamlingslokale på Stean i Øvrebø, nåværende Vennesla kommune. Menigheten hadde kun en håndfull medlemmer, med Knud Johnsen Dvergsnæs som forstander.

I 1872 var det to medlemmer av denne menigheten i Kristiansands stift, forstander Knud Johnsen, 59 år med oppholdssted Dvergsnes, og medlem Lars Syvertsen, 67 1/2 år med oppholdssted Iglebekk. Begge var gårdbrukere.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Solveig Bergan: Dissentermenighetene i Bergen 1857 - 1903. Hovedoppgave i historie våren 1974. Universitetet i Bergen.
  2. ^ Solveig Bergan: Dissentermenighetene i Bergen 1857 - 1903. Hovedoppgave i historie våren 1974. Universitetet i Bergen.
  3. ^ Innlegg av Alvin Andreassen 29. mai 2013 på Arkivforum. https://forum.arkivverket.no/topic/185210-friapostolisk-samfund/
  4. ^ Solveig Bergan: Dissentermenighetene i Bergen 1857 - 1903. Hovedoppgave i historie våren 1974. Universitetet i Bergen.
  5. ^ Solveig Bergan: Dissentermenighetene i Bergen 1857 - 1903. Hovedoppgave i historie våren 1974. Universitetet i Bergen. s. 13
  6. ^ Solveig Bergan: Dissentermenighetene i Bergen 1857 - 1903. Hovedoppgave i historie våren 1974. Universitetet i Bergen. s. 13
  7. ^ Solveig Bergan: Dissentermenighetene i Bergen 1857 - 1903. Hovedoppgave i historie våren 1974. Universitetet i Bergen.
  8. ^ Dissenterprotokoll for Den frie apostoliske menighet 1856 -1892. Statsarkivet i Tromsø.
  9. ^ https://www.nb.no/items/64f0f66c0fd8e7247daca29ce89afb5a?page=3&searchText=%22apostoliske%20menighet%22%20Stavanger Tromsø indremisjon 100 år. 1858-1958. s. 10
  10. ^ https://www.nb.no/items/64f0f66c0fd8e7247daca29ce89afb5a?page=3&searchText=%22apostoliske%20menighet%22%20Stavanger Tromsø indremisjon 100 år. 1858-1958. s.7
  11. ^ https://www.nb.no/items/64f0f66c0fd8e7247daca29ce89afb5a?page=3&searchText=%22apostoliske%20menighet%22%20Stavanger Tromsø indremisjon 100 år. 1858-1958. s.7
  12. ^ Innlegg av Alvin Andreassen 29. mai 2013 på Arkivforum. https://forum.arkivverket.no/topic/185210-friapostolisk-samfund/
  13. ^ Lokalhistoriewiki, oppslagsord Bispegata 5 (Tromsø) [1]
  14. ^ Innlegg av Alvin Andreassen 29. mai 2013 på Arkivforum. https://forum.arkivverket.no/topic/185210-friapostolisk-samfund/
  15. ^ Innlegg av Alvin Andreassen 29. mai 2013 på Arkivforum. https://forum.arkivverket.no/topic/185210-friapostolisk-samfund/
  16. ^ Solveig Bergan: Dissentermenighetene i Bergen 1857 - 1903. Hovedoppgave i historie våren 1974. Universitetet i Bergen.
  17. ^ https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/5183 Digitalarkivet
  18. ^ https://forum.arkivverket.no/topic/185210-friapostolisk-samfund/?tab=comments Arkivforum, innlegg av Erling T. Endresen 2013

Kilder rediger

  • Dissenterprotokoll for Den frie apostoliske menighet 1856 -1892. Statsarkivet i Tromsø.
  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Skjøte på eiendommen Bispegata 5 i Tromsø fra Tromsø Frie Misjonsmenighet til Tromsø kommune, datert 1982.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_frie_apostolisk-christelige_Menighed&oldid=23338733»