Den fjerde statsmakt
Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes i Norge og Danmark om pressen og andre massemedier, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker. De andre statsmaktene er den utøvende (i Norge: Kongen (ved regjeringen)), den lovgivende (i Norge: Stortinget) og den dømmende (domstolene).
Begrepsbruken kan skyldes en noe feilaktig oversettelse av det engelske begrep the fourth estate (den fjerde stand).[1] I Sverige kalles pressen den tredje statsmakten og domstolene omtales ikke som en statsmakt.[2]
Mange mener at «den fjerde statsmakt» har et samfunnsoppdrag i å påtale overgrep mot enkeltmennesker, som blir begått av de tre andre statsmaktene.[3]
ReferanserRediger
- ^ Allern, Sigurd: Kildenes makt. Ytringsfrihetens politiske økonomi, Oslo, Pax forlag (2. utgave, 1996) side 40–42.
- ^ Se Smith, Eivind: «Sverige som konstitusjonelt demokrati» i Stat og rett. Artikler i utvalg 1980–2001 (Universitetsforlaget, 2002) på side 51–53.
- ^ Røisland, Christin: Selvjustis i norsk presse : en innholdsanalyse av uttalelsene avgitt av Pressens Faglige Utvalg for perioden 1995–2005 (Hovedoppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, 2007) side 4