Den europeiske sibylle

Den europeiske sibylle (latinsk: Sibilla europa) er en sibylle som sammen med den agrippinske sibylle ble tilføyd i middelalderen til de ti oldtidens sibyller oppregnet av Lactantius.[1] Dermed ble det en tallmessig parallell mellom Det gamle testamentes tolv mindre profeter og de kvinnelige profetinner som man mente hadde forkynt en gudsforvantning inn i de førkristne hedenske samfunn.[2]

Sibilla europa (Giovanni Pietro da Cemmo, 1483–1486, freske i kirken San Rocco, Bagolino)

Til tross for at det knyttes indirekte til antikkens sibylletradisjon har den europeiske sibylle på ingen måte noe utgangspunkt i klassisk mytologi i antikken.

Referanser rediger

  1. ^ Des Lucius Caelius Firmianus Lactantius Schriften. Aus dem Lateinischen übersetzt von Aloys Hartl. (Bibliothek der Kirchenväter, 1. Reihe, Band 36) München 1919. 5. Kapitel
  2. ^ Jfr f.eks. Schedel (utg.): Weltchronik, 1493, Die Schedelsche Weltchronik:036 Blatt XXXVI