Åpne hovedmenyen

Demian – beretningen om Emil Sinclairs ungdom (tysk: Demian. Die Geschichte einer Jugend) er en dannelsesroman fra 1919 av den tysk-sveitsiske forfatteren Hermann Hesse,

Da boken kom ut første gang i 1919 ga Hesse den ut under pseudonymet «Emil Sinclair».

HandlingRediger

Romanen handler om den vanskelige oppgaven å finne seg selv. Boken berettes i jeg-form og omhandler gutten Emil Sinclair, som går i en typisk folkeskole. Han er kunstnerisk anlagt, følsom og utsatt for overtramp. Han får kontakt med den eldre gutten Max Demian, som viser seg å være annerledes enn de andre guttene og som har visse uvanlige evner. Han hjelper Emil med å finne seg til rette og blir i en periode hans læremester.

Temaene er hvordan man finner seg selv, den evige kampen mellom godt og ondt (i starten av deres vennskap sjokkerer Max Demian ved å fortelle Emil at Kainsmerket er å betrakte som en utmerkelse[1]), non-konformisme, eksistensiell krise, lengselen etter barndommen, frykten for å bli voksen og arketyper.

Romanen tar også opp den gamle myten om guden Abraxas.[2]

Demian på norskRediger

Boken utkom for første gang på norsk i 1947, i Bjarne Grans oversettelse.[3] I 1974 ble den utgitt som en del av Gyldendahls lanternebøker (nr 209).

Eugenia Kielland holdt et radiokåseri om Demian som hun ga ut i bokform i 1950, i samlingen Evige venner. Klassisk litteratur i et nøtteskall.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Hesse, Hermann; Gran, Bjarne (oversetter) (1947). Demian: historien om Emil Sinclairs ungdom : roman. Trondheim: Brun. s. 45–50. 
  2. ^ Hesse, Hermann; Gran, Bjarne (oversetter) (1947). «Kapittel: Fuglen kjemper seg ut av egget». Demian: historien om Emil Sinclairs ungdom : roman. Trondheim: Brun. 
  3. ^ Hesse, Hermann; Gran, Bjarne (oversetter) (1947). Demian: historien om Emil Sinclairs ungdom : roman. Trondheim: Brun. 
  4. ^ Kielland, Eugenia; Nilsen, Harald (illustratør) (1960). Evige venner: klassisk litteratur i nøtteskall. Oslo: Aschehoug.