Australias delstater og territorier

Australia er en føderasjon av seks delstater, i tillegg til ti føderale territorier. Det australske fastland (inkludert Tasmania) omfatter alle seks delstatene og tre av de føderale territoriene. De tre fastlandsterritoriene klassifiseres som «interne» territorier, mens de øvrige syv kalles «eksterne» territorier. Alle delstatene er selvstyrte, og de to største interne territoriene har også en stor grad av selvstyre, og er også representert i Australias parlament. De øvrige territoriene blir administrert av den føderale regjeringen. Tre av de eksterne territoriene er befolket, mens de øvrige er folketomme, bortsett fra midlertidig opphold av vitenskapsfolk.

Liste over delstater og territorier

**Australias delstater og territorier**

Under følger en liste over Australias delstater og territorier. Områdene som finnes på kartet er markert med tilsvarende siffer. I parentes angis forkortelse og hovedstad.

Delstater

1.   Vest-Australia (WA) (Perth)
3.   Queensland (QLD) (Brisbane)
4.   Sør-Australia (SA) (Adelaide)
5.   New South Wales (NSW) (Sydney)
8. Victoria (VIC) (Melbourne)
9.   Tasmania (TAS) (Hobart)

Fastlandsterritorier

2. Northern Territory (NT) (Darwin)
6. Australian Capital Territory (ACT) (Canberra)
7. Jervis Bay Territory

Eksterne territorier

Historie

Forut for Australias uavhengighet i 1901 var delstatene separate britiske kolonier. Kolonien New South Wales ble grunnlagt i 1788 og omfattet til å begynne med en stor del av det australske fastlandet, i tillegg til Lord Howe-øya, New Zealand, Norfolkøya og Tasmania. I løpet av 1800-tallet ble store områder suksessivt skilt ut for å danne Kolonien Tasmania (opprinnelig etablert under navnet Van Diemens land i 1825), Kolonien Vest-Australia (opprinnelig etablert som den mindre Swan River-kolonien i 1829), Provinsen Sør-Australia (1836), Kolonien New Zealand (1840),^[1] Victoria-kolonien (1851) og Kolonien Queensland (1859). Ved Australias uavhengighet i 1901 ble de seks koloniene New South Wales, Victoria, Queensland, Sør-Australia, Vest-Australia og Tasmania delstater i den nye føderale staten Commonwealth of Australia.

Styresett

Delstatenes rettigheter er beskyttet i Australias konstitusjon, seksjon 107. Hver delstat har sin egen konstitusjon og sitt eget parlament med omfattende rettigheter, og føderale lover er bare gjeldende i delstatene der dette eksplisitt tillates av den føderale konstitusjonen. Territoriene, på den annen side, er fra et konstitusjonelt perspektiv direkte underlagt de føderale styresmaktene. I henhold til konstitusjonens seksjon 122 har det australske parlamentet makt til å vedta lover for territoriene, noe det ikke har i delstatene.

De fleste territoriene blir direkte administrert av den føderale regjeringen, men to av dem, Nordterritoriet og Australian Capital Territory (ACT), har en viss grad av selvstyre, men mindre enn delstatene. I de selvstyrte territoriene har det australske parlamentet fortsatt full lovgivende makt, og kan overstyre lover vedtatt av territoriets institusjoner, noe det også har gjort i sjeldne tilfeller, som ved Nordterritoriets dødshjelp-lov i 1997.^[2] I australske mellomdelstatlige organisasjoner blir Nordterritoriet og ACT behandlet på lik linje med delstatene.

Jervis Bay Territory er det eneste interne territoriet uten selvstyre. Juridisk gjelder ACTs lover også for Jervis Bay Territory, i henhold til betingelsene i Jervis Bay Territory Acceptance Act, forutsatt at de ikke er i strid med føderale lover.^[3] I andre sammenhenger blir territoriet administrert direkte av den føderale regjeringen.

Med unntak av Queensland, som avskaffet sitt overhus i 1922, har hver delstat et tokammer-parlament. Underhuset kalles Legislative Assembly eller House of Assembly, og velges med flertallsvalg, bortsett fra i Tasmania hvor det benyttes forholdstallsvalg. Overhuset kalles Legislative Council og velges ved forholdstallsvalg. De selvstyrte territoriene har ettkammer-parlament.

Regjeringssjefen i hver delstat kalles Premier, og utnevnes av delstatens guvernør. I de selvstyrte interne territoriene kalles regjeringssjefen Chief Minister og utnevnes av territoriets administrator.

Hver delstat har en guvernør, utnevnt av dronningen, noe hun i praksis gjør etter råd fra delstatens Premier. Administratoren av Nordterritoriet utnevnes derimot av Australias generalguvernør. Australian Capital Territory (ACT) har hverken guvernør eller administrator, men generalguvernøren utøver her en del av den makt som andre steder utøves av en guvernør eller administrator, så som retten til å oppløse den lovgivende forsamlingen.

Se også

ISO 3166-2:AU – ISO- koder for Australias delstater og territorier.

Referanser

^ A.H. McLintock (red), An Encyclopaedia of New Zealand", 3 bind, Wellington, New Zealand, R.E. Owen, Government Printer, 1966, bind 3 s. 526.'
^ «Euthanasia and Assisted Suicide in Australia». The World Federation of Right to Die Societies. Arkivert fra originalen 1. februar 2008. Besøkt 5. mai 2016.
^ «Jervis Bay Territory Governance and Administration». Although the Jervis Bay Territory is not part of the Australian Capital Territory, the laws of the ACT apply, insofar as they are applicable and, providing they are not inconsistent with an Ordinance, in the Territory by virtue of the "Jervis Bay Acceptance Act 1915". The Department of Regional Australia, Local Government, Arts and Sport. Besøkt 5. mai 2016.

[1] A.H. McLintock (red), An Encyclopaedia of New Zealand", 3 bind, Wellington, New Zealand, R.E. Owen, Government Printer, 1966, bind 3 s. 526.'

[2] «Euthanasia and Assisted Suicide in Australia». The World Federation of Right to Die Societies. Arkivert fra originalen 1. februar 2008. Besøkt 5. mai 2016.

[3] «Jervis Bay Territory Governance and Administration». Although the Jervis Bay Territory is not part of the Australian Capital Territory, the laws of the ACT apply, insofar as they are applicable and, providing they are not inconsistent with an Ordinance, in the Territory by virtue of the "Jervis Bay Acceptance Act 1915". The Department of Regional Australia, Local Government, Arts and Sport. Besøkt 5. mai 2016.

[1]

[2]

[3]