De seks artikler
De seks artikler (Six Articles, 31 Henry VIII, c.14) var en lov som ble vedtatt av Det engelske parlamentet under Henrik VIII i juni 1539. Den bekreftet kongens dragning mot en konservativ teologi, og ble av de som ønsket en mer omfattende reform kalt Bloody Statute og Bloody Whip with Six Strings. Selv om Den engelske kirke brøt med Den hellige stol ble ikke den sentrale troslæren endret før erkebiskop Thomas Cranmer av Canterbury og etterhvert regentene til Edvard VI begynte en reell innføring av protestantisk lære.
Artiklene bekreftet katolsk trolære angående spørsmål som:
- transsubstansiasjon (nattverdslementene blir virkelig Kristi legeme og blod)
- nattverd under én skikkelse (kun Kristi legeme, brødet, deles ut til legfolket)
- sølibat for de geistlige
- kyskhetsløfter skulle fortsatt overholdes
- private messer kunne feires
- nødvendigheten av individuelt skriftemål til prest
Brudd på loven, det vil si å forfekte en annen lære, kunne resultere i bøter, fengselsstraff eller dødsstraff. Allerede i 1540 ble den mildnet ved at dødsstraff ble forbeholdt de som fornektet transsubstansiasjonslæren, og ytterligere en lov begrenset den tilfeldige måte De seks artikler ble brukt på. Henrik VIII opprettholdt ikke alle katolske skikker; for eksempel tvang han i 1541 gjennom bruken av Bibelen på engelsk og oppløsningen av alle helligdommer viet til helgener.
Erkebiskop Cranmer, som var hemmelig gift, var motstander av loven, men fortsatte i sitt embete. Reformbiskopene Hugh Latimer og Nicholas Shaxton gikk av som følge av loven, og ble fengslet i en periode.
Etter Henrik VIIIs død ble loven trukket tilbake av hans sønn Edvard VI.