de Havilland DH 84 Dragon

de Havilland DH.84 Dragon var et mindre og vellykket passasjerfly som ble konstruert av de Havilland tidlig på 1930-tallet.

DH.84 Dragon
Informasjon
RollePassasjerfly, military transport / treningsfly
Produsentde Havilland
Designet avGeoffrey de Havilland
Første flyvning12. november 1932
Introdusert1933
UtfasetEnkelte veteranfly fremdeles i bruk.
StatusPensjonert
Brukt avHillmans Airways
Jersey Airways
Produsert1932 - 1945
Antall produsert115 + 87 lisensbygget i Australia
Utviklet frade Havilland 83 Fox Moth
Videreutviklet tilde Havilland DH 89 Dragon Rapide

Som en følge av gode erfaringer med den en-motors Fox Moth som fløy første gang i mars 1932, fikk de Havilland forespørsel om en større to-motors variant. Forespørselen kom fra Hillman's Airways som brukte Fox Moth på sine ruter.

Resultatet ble en enkel konstruksjon, lett bygget, med spanter av tre, kledd med finer og duk. Det ble brukt samme type motor som i Fox Moth og de samme ytre vingeseksjonner. Den ble opprinnelig betegnet som DH.84 «Dragon Moth», men markedsført som «Dragon». Prototypen ble også det første produksjonseksemplaret og ble brukt i kommersiell luftfart fra april 1933. Den kunne frakte 6 passasjerer, hver med 20 kg. bagasje og ble blant annet brukt på en rute London-Paris. Drivstoff-forbruket var bare noe over 60 liter i timen.

Det irske flyselskapet, Aer Lingus benyttet DH Dragon. Dets første fly var EI-ABI «Iolar», som betyr Ørnirske. Til 50-årsjubileet i 1986 ble en kopi av denne Dragon restaurert som «Iolar».[1]

«Dragon» skulle vise seg å bli et meget attraktivt fly for korte distanser, der hvor den med sin maksimale setekapasitet kunne møte etterspørselen og kom snart i bruk verden overalt. Etter at 63 fly var bygget kom i 1933 kom «Dragon 2» på markedet. Den bød på noen mindre endringer, som individuelle vinduer til hver passasjer, noe mer strømlinjeformed understell. Selv om disse forandringer i det store og hele var kosmetiske bidro de til at farten ble økt med 10 km/t, lastekapasiteten med 120 kg. og rekkevidden med 120 km.

Produksjon av DH.84 i Storbritannia opphørte da det var blitt bygget 115 fly. Den ble erstattet av den mer motorsterke og mer elegante De Havilland Dragon Rapide. Under andre verdenskrig ble likevel DH. 84 satt i produksjon igjen i Bankstown, Australia og brukt som treningsfly det Australske flyvåpen], DH ble fåretrukket fordi den noe mindre motoren allerede var i produksjon i Australia, for den lokale produksjon av De Havilland Tiger Moth. Ytterligere 87 eksemplarer ble bygget i Australia.

Etter krigens slutt i 1945 ble de militære DH.84 solgt til private aktører og ble brukt som passasjerfly til nybygginger som DH Dove kom ut på markedet og kunne erstatte førkrigstidens modeller. .

DH84 Dragon G–ECAN at Woburn Tiger Moth Rally 2007

Variants

rediger
  • Dragon 1 : To-motors dobbeltdekker, mindre passasjerfly.
  • Dragon 2 : Forbedret versjon.Utstyrt med individuelle vinduer og strømlinjeformet understell..
  • DH.84M Dragon : Militær transportversjin. Var bestykket med to maskingevær og kunne frakte opp til 16 9.1kg. bomber. Eksportert til Danmark, Irak og Portugal.

Militære aktører

rediger
  Australia
  Østerrike
  Danmark
  • Two DH.84M Dragons
  Irak
  • Eight DH.84M Dragons
  Irland
  New Zealand
  Portugal
  • Tre DH.84 Dragons
 

Sør-Afrika

  Tyrkia

Tekniske data (DH.84)

rediger
 
De Havilland DH 84
DH.84 Dragon Data
Besetning 1
Passasjerer 6–10
Lengde 10,50 m
Vingespenn 14,40 m
Høyde 3,10 m
Vingeareal 34,9 m²
Vekt uten last 1 040 kg
Startvekt 1 900 kg
Toppfart 167 km/h
Marsjhøyde 3 800 m
Rekkevidde 830 km
Motorer 2 × de Havilland Gipsy Major Major

Referanser

rediger

Litteratur

rediger
  • Hooks, Mike (October 2011). "Civvies at War". Aeroplane. Cudham: Kelsey Publishing Group.
  • Jackson, A.J. (1987). De Havilland Aircraft since 1909 (Third ed.). London: Putnam. ISBN 0-85177-802-X.
  • Jackson, A.J. (1988). British Civil Aircraft 1919–1972: Volume II (1988 ed.). London: Putnam (Conway Maritime Press). ISBN 0-85177-813-5.
  • Jackson, A.J. (1973). British Civil Aircraft since 1919 Volume 2. London: Putnam. p. 382. ISBN 0-370-10010-7.
  • Lewis, Peter (1971). British Racing and Record-Breaking Aircraft. London: Putnam. ISBN 0-370-00067-6.
  • Poole, Stephen (1999). Rough Landing or Fatal Flight. Douglas: Amulree Publications. ISBN 1-901508-03-X.
  • Riding, Richard (June 1980). "The Black Dragons". Aeroplane Monthly. Vol. 8 no. 6. pp. 284–290. ISSN 0143-7240.

Eksterne lenker

rediger