David Ricardo
David Ricardo (født 18. eller 19. april 1772, død 11. september 1823) var en britisk økonom. Ricardo var en av 1800-tallets mest innflytelsesrike klassiske økonomer og kan sees på som oppfølgeren til Adam Smith. Ricardos styrke var logisk konsekvens og presisjon, men han hadde ikke Smiths helt unike evne til levende framstilling av de økonomiske forhold.
| David Ricardo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. apr. 1772[1][2][3] London[4][5] | ||
| Død | 11. sep. 1823[6][7][8][9] (51 år) Gatcombe Park[7] Gloucestershire | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, aksjemegler, filosof, politiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Talmud Torah school (Amsterdam)[10] | ||
| Ektefelle | Priscilla Ann Wilkinson[7] | ||
| Søsken | Jacob Ricardo | ||
| Barn | David Ricardo Osman Ricardo | ||
| Parti | Whig | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Gravlagt | Church of St Nicholas, Hardenhuish | ||
Bakgrunn rediger
David Ricardo ble født i 1772 som det tredje av etterhvert sytten barn til Abigail og Abraham Ricardo. Familien var sefardiske jøder og hadde innvandret til London fra Amsterdam. Faren var en suksessfull aksjehandler og David Ricardo begynte som fjortenåring i farens tjeneste.[11] I 1793 giftet han seg med kvekeren Priscilla Wilkinson som han med tiden fikk 8 barn sammen med. Han brøt med den jødiske religionen til fordel for unitarismen.[12] Dette ledde til brudd mellom Ricardo og hans jødiske familie. Etter bruddet med familien etablerte David Ricardo sin egen karriere som aksjemegler på London Stock Exchange som ble meget suksessfull. Han kjøpte landeiendommen Gatcombe Park.
I 1819 ble David Ricardo innvalgt i House of Commons fra en såkalt «råtten valgkrets», Portarlington.[13]. Han var ikke markert tale, men på grunn av det store ry han hadde oppnådd som økonom på det tidspunktet ble argumentene hans for frihandel møtt med respekt selv om de gikk imot tidens ånd. Han måtte trekke seg på grunn av sykdom i 1823 og døde samme år.
Økonomiske teorier rediger
David Ricardo ble interessert i økonomisk teori etter å ha lest Adam Smiths Nasjonenes velstand i 1799. Etter dette drev han selvstudier innen økonomifaget, først ganske sporadisk og senere mer konsentrert.[14]-
Han utga si første bok, The High Price of Bullion, a Proof of the Depreciation of Bank Notes, i 1810. I boka argumenterte han for at det var en sammenheng mellom utstedt pengemengde og prisnivået i samfunnet. Han anbefalte derfor en metallstandard. Den tvungne innvekslingen i gull i England hadde på det tidspunkt var suspendert siden 1793 og den økte seddelutstedelsen fra både lokale banker og Bank of England hadde ledet til sterk inflasjon.[15]. House of Commons hadde satt ned en såkalt Bullion Committee som delte Ricardos syn og det ble etterhvert vedtatt at suspensjonen av den tvungne gullstandarden skulle oppheves.[16]
Ricardo bygget videre på arbeidsverditeorien til Adam Smith og hans modell avvek på visse områder fra denne og fikk stor innflytelse på Karl Marx sine senere økonomiske analyser.
En perle er modellen om komparative fortrinn i internasjonal handel som viste at to land (som handler med to varer) kunne tjene på å handle med hverandre, selv om det ene landet var mer produktiv enn det andre i produksjonen av begge varer. Dette dannet grunnlaget for det senere Heckscher-Ohlin teoremet for internasjonal handel. Ideen bak dette er at land handler med hverandre, fordi de har ulike ressurstilganger.
Ricardos analyse av importforbudet for korn til England på slutten av 1700-tallet er også sentral i hans arbeider. Dette forbudet mente han var til sterk skade for industrien og dermed også for økonomiens totale vekstkraft. Han betegner landadelen som parasitter i det økonomiske systemet, fordi deres inntekter (det han kaller grunnrente) etter hans syn går til å holde tjenerskap og til annet luksuskonsum heller enn å bli kanalisert inn i produktiv virksomhet.
Ricardo kom inn i en heftig polemikk med den samtidige Thomas Malthus om hvorvidt det kunne skje en generell svikt i etterspørselen i økonomien. Ricardo som bygget på "Says lov" så dette som umulig. Hans syn ble stående nærmest uimotsagt helt til John M. Keynes tok opp igjen spørsmålet godt ut på 1900-tallet.
Ricardos teorier diskuteres også i dag, og det finnes en gruppe økonomer som kaller seg ny-ricardianere.
Bibliografi rediger
- Principles of Political Economy – Se utdypende artikkel: Komparative fortrinn.
Referanser rediger
- ^ Ricardo, David, «... born on 19 April 1772, ...»[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Rikardo, David, «... род. 19 апреля 1772 г. в Лондоне.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Biography Index Number 23471[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рикардо Давид, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Rikardo, David[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 23471[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ricardo, David, «He died on 11 Sept. 1823.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 117594, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.historyofparliamentonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ David R. Stead:David Ricardo Arkivert 2. mai 2006 hos Wayback Machine.EH.Net.Encyclopedia, 1. februar 2010
- ^ The Historical Contribution of Unitarians and UniversalistsLevlafayette.com, hentet 24. juli 2012
- ^ David RicardoEncyclopædia Britannica, hentet 24. juli 2012
- ^ David RicardoEncyclopædia Britannica, hentet 26. juli 2012
- ^ Martin Hutchinson og Lisa Lee:A Possible Lesson From the LudditesNew York Times, 13. mars 2011
- ^ Bank Restriction Act of 1797 (England)Encyclopedia of Money.blogspot.com, hentet 25. juli 2012
Eksterne lenker rediger
- (en) David Ricardo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) David Ricardo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) David Ricardo hos Hansards parlamentsdebatter