David Bedford

britisk komponist
David Bedford
Født4. august 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død1. oktober 2011[3][4][5]Rediger på Wikidata (74 år)
Søsken Steuart BedfordRediger på Wikidata
Utdannet ved Royal Academy of MusicRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, musikkforsker, musikkpedagog, gitarist, filmmusikkomponistRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata

David Bedford, (født 4. august 1937 i London, død 1. oktober 2011) var en engelsk komponist som har komponert både innen populærmusikk og klassisk musikk.

BiografiRediger

Etter å ha studert på Royal Academy of Music under Lennox Berkely studerte han i Venezia med Luigi Nono. På 1960-tallet ble han bedt om å orkestrere Kevin Ayers album Joy of a Toy, noe som introduserte ham for Ayers band The Whole World, hvor han også spilte keyboardinstrumenter. Gjennom dette møtte han Mike Oldfield, som var bassist i bandet. Han orkestrerte Orchestral Tubular Bells for Oldfield, og siden arbeidet han for flere musikere, blant annet Elvis Costello, Lol Coxhill, A-ha, Frankie Goes to Hollywood, Robert Wyatt, Madness og Billy Bragg. Han orkestrerte også Camels konseptalbum «The Snow Goose» samt ledet London Symphony Orchestra under bandets fremføring av verket i Royal Albert Hall den 17. oktober 1975. Denne konserten finnes i sin helhet på liveutgivelsen «A Live Record» fra 1978.

Samtidig skrev han samtidsmusikk i klassisk stil. Star Clusters, Nebulae and Places in Devon for kor og messinginstrumenter, With 100 Kazoos, hvor publikum spiller med, Seascapes, hvor skolebarn er med, og Stories From The Dreamtime for 40 døve barn og orkester er noen av stykkene i denne sjangeren.

ReferanserRediger

 Denne biografien om en musiker er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.