Danke Deutschland

«Danke Deutschland» («takk Tyskland») var en sang som ble sunget i Kroatia i 1992, i tiden etter uavhengigheten fra Jugoslavia. Den var del av en kampanje for å uttrykke takknemlighet til Tyskland og Østerrike for å ha gått i bresjen for at Kroatia ble anerkjent som en suveren stat. Tyskland var blant de første som anerkjente Kroatia, og fikk gjennomslag for en rask anerkjennelse også i EU. Det ble også oppført monumenter av den tyske utenriksministeren og visekansleren, Hans-Dietrich Genscher, flere steder i Kroatia, og flere gater ble oppkalt etter ham og hans østerrikske kollega Alois Mock. Franjo Tuđmans regjering la etter en tid en demper på den offisielle feiringen av Genscher, fordi det liberale partiet i Kroatia i forkant av valget i 1992 gjorde et poeng av at Genscher tilhørte det tyske liberale partiet og dermed prøvde å utnytte Genschers popularitet til egen fordel.

Sangen var komponert av Đorđe Novković (far til den mer kjente Boris Novković) og ble sunget av Sanja Trumbić. Den ble sendt på radio i Kroatia i noen uker, men til tross for den da rådende nasjonalistiske euforien ble sangen kritisert for lav kunstnerisk kvalitet. I Serbia ble sangen latterliggjort. I det tidligere Jugoslavia har «Danke Deutschland» likevel forblitt et populært slagord, også brukt ironisk om måten tyske eller andre utenlandske regjeringer, eller næringsliv, har påvirket de lokale forholdene.

Tekst

Danke Deutschland, meine Seele brennt!

Danke Deutschland, für das liebe Geschenk.

Danke Deutschland, vielen Dank,

wir sind jetzt nicht allein,

und die Hoffnung kommt in das zerstörte Heim.