Dalmatisk

Dalmatisk er et utdødd romansk språk som før i tiden ble talt i regionen Dalmatia i den nåværende staten Kroatia, og også så langt sør som Kotor i dagens Montenegro.

Utbredelsen av dalmatisk i senmiddelalderen

Brukerne av dalmatisk bodde i kystbyene Zadar, Trogir, Split, Dubrovnik og Kotor (Iadera, Tragurium, Spalatum, Raugia og Cattaro), og i hver av disse byene fant man en egen dialekt.[trenger referanse] Språket ble også brukt på øyene Krk, Cres og Rab (Vikla, Crepsa og Arbe).[trenger referanse]

DialekterRediger

Nesten hver eneste by utviklet sin egen dialekt, allikevel forsvant nesten alle før de var blitt nedtegnet, så de eneste sporene av dialektene finner man i kroatiske lånord som blir brukt i lokale dialekter.[trenger referanse]

RagusanskRediger

Ragusansk er den sørlige dialekten. Navnet ble utviklet fra det italienske navnet på Dubrovnik, «Ragusa».

VegliotiskRediger

Vegliotisk (det opprinnelige navnet er Viklasun) er den nordlige dialekten. Navnet vegliot kommer fra det italienske navnet for øya Krk, «Veglia».

LitteraturRediger