Daimler Airway
Daimler Airway var et britsk flyselskap, en avdeling av Birmingham Small Arms Company (BSA) Daimler Company. Det ble etablert for å bruke noe av det konkursrammede Airco, og deres underavdeling, Aircraft Transport and Travels aktiva som ble overtatt av BSA i februar 1920.
| Daimler Airway | |||
|---|---|---|---|
| Etablert | 1919 | ||
| Opphørt | 1. april 1924 | ||
| Land | Storbritannia | ||
Historie rediger
Daimler Company etablerte Daimler Air Hire som et privat selskap 7. juni 1919. Daimler Hires administrerende direktør var oberstløytnant Frank Searle (1874-1948) medlem av Order of the Bath/The Most Honourable Order of the Bath (OB), DSO, som også var senior manager for Daimler før sin krigstjeneste. Under første verdenskrig hadde Daimler fått betydelig erfaring i å bygge fly, inklusive bombefly. De bygde Gnome Monosoupape og Le Rhone motorer å under Airco's lisens. Det siste krigsfly som Daimler bygget var Airco DH.10 bombefly da de bygde 80 fly i måneden. Deres egen test-flyplass ved siden av Daimlers-fabrikken var blitt ekspropriert for å bli RAFs hovedtestplass for fly bygget i Coventry distriktet.[1]
Airco and Aircraft Transport and Travel rediger
I februar 1920 overttok BSA gruppen Holt Thomas' vaklende Airco-gruppe og plasserte Aircraft Transport and Travel (Air Express) under Searle og Daimler Hires ansvar. I november 1920 trakk BSA sin finansielle støtte og AT&T, Air Express ble satt under skifteretten.
Daimler Airway rediger
Daimler Airway livery rød og hvit
I februar 1921 ble de likvide midler nødvendig for at det nye foretaket skulle fortsette kjøpt av Air Express fra bobestyrer (Searle) for å danne det som ble Daimler Airway. Da anbudsinnbydelse ble utstedt av Air Ministry for en sivil rute, overtalte Searle and Woods Humphery BSA-Daimler gruppen å levere inn anbud. Det ble akseptert av Air Ministry 9. september 1921.[2]
Searle forble administrerende direktør. Major George E. Woods Humphery, en mekaniker og tidligere RFC pilot og administrerende direktør for Handley-Page Transport fra juni 1919 utnevnt som manager for Daimler Airway.[2]
Fra april 1922 ble Daimler Airway det første selskap til å operere de Havilland DH.34 en-motors dobbeltdekkere med kabin. Tilsammn seks var i bruk. Det første (registrert G-EBBQ),[3] fløy fra Croydon Airport London til Paris.[4]
Daimler Hire administrerte sine biler som sine fly. Hvert skulle brukes minimum 20 000 miles i året – Daimler Airway satte sin standard på 1 000 timer for hvert fly (senere økte Imperial Airways det til 2 000 timer i året). Dette og andre kontrolltiltak med utgiftene lot Daimler operere mer effektivt enn sine konkurrenter. Deres DH34 var gode og pålitelige fly, men godt påkledte passasjerer var savnet i den uoppvarnede kabin.[2]
Fra oktober 1922 til tidlig 1924 opererte Daimler Airway daglige flyvninger fra Alexandra Park Aerodrome Manchester til Croydon Airport, London. Flyene fra Croydon startet sent på ettermiddagen og motsatt vei fra Alexandra Park neste morgen. Dette ga passasjer fra det nordlige England forbindelse på Croydon til Daimler's kontinentale ruter.
I 1923 la Daimler til ytterligere ruter fra Croydon til Amsterdam, Hannover og Berlin med sin DH.34 flåte. Denne ivaretok en strøm av passasjerer. Woods Humphery etterfulgte Searle som ble oppsagt som administrerende direktør av Imperial Airways i 1925.[2]
Imperial Airways rediger
Daimler Airway slo seg sammen med Handley Page Transport, Instone Air Line og British Marine Air Navigation og dannet Imperial Airways (IAL) fra 1. april 1924,[5] bragte med seg sine gjenværende tre de Havilland DH.34 fly. IAL la ned Daimlers rute til det nordlige England. Et monopol-selskap var ikke interessert i å betjene noen UK points utenfor London. Daimler's Searle og Woods Humphery ble utnevnt til henholdsvis Imperial Airways' Managing Director og General Manager. Woods Humphery ble managing director for Imperial Airways i 1930.[6]
Ulykker og hendelser rediger
- Ett de Havilland DH.18A fly, (registrrert G-EAWO) ble overført fra Instone Air Line til Daimler Hire Ltd for bruk på Croydon-Paris ruten frem til De Havilland DH.34 som Daimler hadde bestilt kunne leveres. Den 7.april 1922, to dager etter at Daimler tok de i bruk, kolliderte det med en Compagnie des Grands Express Aériens Farman Goliath (registrert F-GEAD) over Picardie, Frankrije,[7] om lag 97 km nord for Paris. Syv mennesker omkom i den første kollisjon i luften.[8][9]
Så langt som etterforskerne kunne fastslå hadde hver pilot vært opptatt med å se ned for å følge Abbeville-Beauvais-veien. Høyden var i samsvar med deres vertikale sikt.[2]
- Den 14. september 1923 havarerte en de Havilland DH.34 G-EBBS som opererte kveldsruten fra Croydon til Manchester, nær Ivinghoe Beacon, Buckinghamshire under et forsøk på nødlanding i dårlig vær. Pilotene Pratt og Robinson og deres tre passasjerer omkom. Dette var den første dødsulykke på UK internasjonal rute.
Referanser rediger
- ^ Lord Montagu and David Burgess-Wise Daimler Century ; Stephens 1995 ISBN 1-85260-494-8
- ^ a b c d e Robin Higham, Britain's Imperial Air Routes 1918 to 1939, 1960, G T Foulis & Co, London
- ^ DH.34 (in French)
- ^ British Airline History, London Metropolitan University (2004) Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. Arkivert september 30, 2007, hos Wayback Machine
- ^ The Times, Thursday, Dec 17, 1953; pg. 7; Issue 52807; col F. Jubilee In The Air II – British Pioneers On World Highways By Our Aeronautical Correspondent.
- ^ Imperial Airways Survey Of The Company's Affairs, Increase In Traffics, Profits Affected By Adverse Conditions, The Subsidy And Obsolescence, Divergent Departmental Views, Success Of Service To India, Sir Eric Geddes On Air Mail Charges The Times, Tuesday, Sep 30, 1930; pg. 19; Issue 45631
- ^ Jackson, A.J. British Civil Aircraft since 1919 Volume 2. London: Putnam, 1973. ISBN 0-370-10010-7.
- ^ DH.18 from jnpassieux.chez-alice.fr (in French)
- ^ Ø «Review Of ACAS RA Downlink, An assessment of the technical feasibility and operational usefulness of providing ACAS RA awareness on CWP» (PDF). s. 20. Arkivert fra originalen (pdf) 27. september 2007. Besøkt 17. juni 2007.