Dafneforia

Dafneforia var en festival som i antikken ble holdt hvert niende år ved Theben i Boiotia i Hellas til ære for Apollon Ismenius eller Galaxius (et tilnavn for Apollon).

Dafneforia, maleri av Frederic Leighton (1876)

Festivalen besto av en prosesjon hvor hovedfiguren var Dafnefhoros, en lærbærbærer, symbolisert i en gutt fra en god familie og med edel framtreden, og hvor hans foreldre måtte være i live. Rett foran denne gutten gikk en av hans nærmeste slektninger som bar en olivengren med bær og blomster og i den øverste enden en bronsekule hvor det hang flere mindre kuler. En annen og mindre kule ble plassert på midten av grenen, eller stolpen (som ble kalt for en κώπω), og som ble deretter ble tvinnet rundt av purpurbånd, og ved den nedre enden safrangule bånd. Disse ballene skal etter sigende ha representert solen, stjernene og månen, mens båndene refererte til årets dager, 365 i antallet.

Dafneforos bar en gyllen krone eller en krans av laurbær, rikt kledd og holdt delvis stolpen. Han ble fulgt av et kor av unge piker som bar ytterligere grener og sang en hymne til guden. Dafneforos dediserte en bronsetripod i Apollontempelet og geografen Pausanias, som skrev om Hellas på 100-tallet e.Kr. nevner at tripoden der var ved Amfitryon da hans sønn Herakles hadde vært Dafneforos (ix. 10.4). Festivalen er også beskrevet av Proklos, sitert av Photios i dennes Bibliotheca, kodeks 239.