DS «Mira» (kallesignal JVHN / LELV) var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i juni 1891. Skipet var byggnummer 219 ved verftet A. & J. Inglis i Glasgow, Skottland, og kontraktsummen 557 155 kroner. Skipet gikk som turistskip om sommeren, og som lasteskip om vinteren fra 1891 til 1928. I perioden 1928 til 1941 seilte DS «Mira» i hurtigruten. I mars 1941 ble hun senket av britiske krigsskip i Lofoten. 4 mennesker omkom, og 3 av de sårede døde senere av skadene de pådro seg.

DS «Mira»
DS «Mira» i Odda, 1911.
Foto: Anders Beer Wilse
Generell info
SkipstypePassasjerskip
Bygget1891 ved A. & J. Inglis, Skottland (byggenr. 219)
FlaggstatNorges flagg Bergen
RederiBDS
StatusKrigsforlis i 1941
Jomfrutur1891
Forlist4. mars 1941
KallesignalJVHN / LELV
Tekniske data[a]
Lengde61,6 m (202,1 fot)
Bredde9,2 m (30,1 fot)
Dypgående6,5 m (21,3)
Toppfart12 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse1 450 ihk
Tonnasje998 brt
Lasteevne850 dødvekttonn (1907)
Passasjerer396 (1907)
Mannskap30 (1907)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Mira er en stjerne i stjernebildet Hvalfisken (også kalt Hvalen).

Historie

rediger
 
Trolig DS «Mira» til kai i Trondheim 1893
 
«Mira» i Bergen sommeren 1906, innleid og hvitmalt som kongeskip under kong Haakon og dronning Mauds kroningsferd langs norskekysten.

I 1883 startet Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i samarbeid en turistrute fra Trondheim til Nordkapp. DS «Mira» ble bygget som turistskip, og etter overleveringen i juni 1891 ble hun satt inn på Nordkapp-ruten. I likhet med BDS' andre turistskip ble DS «Mira» brukt i godstrafikk om vinteren. I 1903 ble skipet satt inn på turistruten Hamburg – Fjordane – Trondheim. I 1905 ble hun avløst av DS «Irma» i denne ruten, og DS «Mira» ble satt inn på flere av rederiets skipsruter. I juli 1906 ble skipet utleid som kongeskip i forbindelse med kroningen og kroningsferden til Kong Haakon VII og Dronning Maud. Hun var hvitmalt for anledningen, og besøkte mange av kystbyene på kroningsferden fra Trondheim til Oslo. I juli 1907 ble hun ombygget og forlenget med 6,16 meter ved Stavanger Støberi & Dok. DS «Mira» fortsatte i fraktruter om vinteren og i turisttrafikk om sommeren fram til 1928 da hun ble ombygd og modernisert for hurtigrutetrafikk.

I hurtigruten

rediger

Etter ombyggingen ble DS «Mira» i 1928 satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. I 1931 fikk hun installert radiotelefoni og kjøleanlegg. I 1936 ble hurtigruten utvidet til daglige seilinger, og Det Bergenske Dampskibsselskab besluttet å kontrahere et nytt skip. Ved overleveringen av DS «Nordstjernen» i juli 1937 ble DS «Mira» tatt ut av hurtigruten, men fortsatte som avløserskip. Fra september 1939 gikk hun i rute mellom Newcastle og Bergen. Underveis til Bergen ble hun angrepet av tyske bombefly og var nær ved å bli truffet flere ganger (dette skjedde mens Norge fortsatt var nøytral i krigen).

Andre verdenskrig

rediger

Under angrepet på Norge 9. april 1940 lå DS «Mira» i Bergen. Hun ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, og tatt i bruk som losjiskip i Bergen. Først i februar 1941 ble skipet returnert til rederiet. Knappheten på skipstonnasje gjorde at hun straks ble satt inn i hurtigruten. 4. mars 1941 var skipet på sin andre rundtur, og var på sørgående gjennom Tjeldsundet da hun dumpet midt oppi det første Lofotraidet. Den britiske jageren HMS «Bedouin» skjøt et varselskudd for DS «Mira»s baug og like etter 2 skudd til. Maskinen ble stoppet ved første skudd og der ble slått full fart akterover i maskinen da de etterfølgende skuddene hørtes, samtidig som det ble signalisert alarm med dampfløyten. Da det nu var tydelig at skipet var truffet forut, gikk man straks i gang med å låre livbåtene samtidig som man lot babords anker falle. Passasjerene ble straks vekket og ble anmodet om øyeblikkelig å ta livbelter på og gå i livbåtene. Fra forskipet var en del sårede - disse ble fordelt til livbåtene og man satte på vannet 2 redningsflåter for å få alle med. HMS «Bedouin» begynte nå å beskyte skipet, og første skudd traff like under skorsteinen. DS «Mira» mistet farten, og besetning og passasjerer gikk fra borde mens skipet begynte å synke. 4 mennesker omkom under senkningen, mens 3 av de sårede døde senere av skadene de pådro seg [1].

Skipet

rediger

DS «Mira»s tonnasje var ved levering 998 bruttoregistertonn og 579 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1907 var tonnasjen 1 112,11 bruttoregistertonn, 684,93 nettoregistertonn, og lasteevnen var 850 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1928 var skipet på 1 152 bruttoregistertonn. Ved levering var lasterommenes totale volum 1 273 , og i 1932 var volumet 921 m³. Hovedmaskinen og kjelen var plassert midtskips, og var en Inglis trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 160 psi. Oppgitt ytelse 1 450 ihk (indikerte hestekrefter) og 250 nhk (nominelle hestekrefter). Toppfarten på prøveturen var 12,35 knop. I turistskip-rollen sommerstid hadde DS «Mira» mellom 84 og 96 køyeplasser på 1. plass (1. klasse). 2. plass var kun tilgjengelig om vinteren, og da var køyekapasiteten 39 på 1. plass og 16 på 2. plass. Skipet var bygd i stål, og var i 1907 sertifisert for 396 passasjerer i kystfart, 680 i lokalfart, og 112 i europeisk fart. I 1928 ble innredningen fornyet, og lugarer og salonger ble utvidet. Midtskiphuset ble kledd inn, og broen ble plassert over.

Referanser

rediger
  1. ^ «D/S Mira Side 3 - Vrakdykking i Nord og Midt Norge». www.vrakdykking.com. Besøkt 3. februar 2021. 

Se også

rediger

Litteratur

rediger
  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 89). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk) (side 87, 101). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 128) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata