Åpne hovedmenyen
Cyprien Ntaryamira
Født6. mars 1955
Bujumbura Rural
Død6. april 1994 (39 år)
Kigali
Utdannet ved National University of Rwanda
Beskjeftigelse Politiker
Parti Frodebu
Nasjonalitet Burundi
Burundis president
5. februar 1994–6. april 1994
StatsministerAnatole Kanyenkiko
ForgjengerSylvie Kinigi (fungerende)
EtterfølgerSylvestre Ntibantuganya

Cyprien Ntaryamira (født 6. mars 1955, død 6. april 1994) var Burundis femte president fra 5. februar 1994 til flyet hans blei skutt ned 6. april 1994.

BiografiRediger

Ntaryamira blei født i Mubimbi i provinsen Bujumbura Rural i det som da var belgiskstyrte Ruanda-Urundi (seinere Burundi). Han begynte på skole i Bujumbura, men etter et mislykka hutuopprør i 1972 flykta han og tusener andre etniske hutuer fra landet.

Ntaryamira fikk etter hvert utdannelse innen jordbruk fra Universitetet i Rwanda i Butare i 1982. På denne tiden blei han aktiv innen sosialistiske bevegelser. Han dro tilbake til Burundi i 1983 for å jobbe som landbruksfunksjonær. I en kort periode i 1985 var han politisk fange under oberst Jean-Baptiste Bagazas militærstyre.

I august 1986 blei han et av grunnleggingsmedlemmene og økonomipolitisk leder i det hutudominerte partiet Front pour la Démocratie au Burundi (FRODEBU). Partiet fikk makta i presidentvalget i 1993, og endte med det en lang periode med dominans fra tutsiminoriteten og Union pour le Progrès national (UPRONA). Den nye presidenten, Melchior Ndadaye, utnvente Ntaryamira til landbruksminister.

I oktober 1993 blei imidlertid Ndadaye og hans to øverste tjenestemenn drept, noe som førte til borgerkrig i landet og en fastlåst situasjon i parlamentet. Ntaryamira blei valgt som president som et kompromiss i februar 1994: han var hutu, men blei ansett som moderat i Ndadayes tradisjon, mens Anatole Kanyenkiko fra UPRONA blei statsminister.

DødRediger

6. april 1994 blei flyet som Ntaryamira og Rwandas president Juvénal Habyarimana satt i skutt ned da det var i ferd med å lande på Kigali internasjonale lufthavn i Rwanda. Dette fungerte som en utløsende faktor for folkemordet i Rwanda.

To dager seinere, 8. april, tok nasjonalforsamlingas president Sylvestre Ntibantuganya over som president.

Eksterne lenkerRediger