Cynghanedd

Cynghanedd ([kəŋˈhaneð], walisisk: "harmoni") er et versemål innenfor den walisiske litteraturen, utviklet i middelalderen, men fremdeles i bruk i dag. Den består av innfløkte former for midtrim og alliterasjon. Cynghanedd har blitt karakterisert som det mest komplekse tradisjonelle versemålet vi kjenner til.

Alle verselinjer, med få unntak, innenfor den tradisjonelle walisiske lyrikken skal skrives med en av de 4 hovedmønstrene i cynghanedd. To av disse mønstrene lar en rekkefølge med konsonanter samlet rundt hovedtrykket i først linjehalvdel gjentas rundt hovedtrykket i andre linjehalvdel. En tredje lar et ord i linje rime med nestsiste stavelse i enn form for midtrim. Siste kombinerer alliterasjon og midtrim, de to første delene i en tredelt linje rimer og konsonantrekkefølgen i andre del av linjen gjenta i siste den.

Cynghanedd kombineres med enderim, f.eks. i diktformen cywydd, og dens alliterende former kan også koble sammen begynnelsen på to eller flere etterfølgende verselinjer.

Noen diktere har eksperimentert med cynghanedd på engelsk.

De 4 hovedmønstrene i Cynghanedd

Eksemplene hentes fra Dikt 71 av Dafydd ap Gwilym. Sesur markeres med skråstrek ("/"). Merk at Dd, Ll og Ch enkeltlyder i det walisiske alfabetet, og at W er vokal.

Cynghanedd groes ("kryss-harmoni")

Alle konsonanter rundt hovedtrykket før sesuren må gjentas i samme rekkefølge rundt hovedtrykket etter sesuren:

Gymar hwyl,  gem yr heli
G m r h  l / g m  r h l

Mønsteret {g m r h l} finner vi på begge siden av sesuren. Ingen av konsonantene i andre del av linjen mangler i første del. Vokalene som bære de to hovedtrykkene i linjen må være ulike.

Cynghanedd draws ("tvers-harmoni")

Akkurat som cynghanedd groes, bare at vi finner konsonanter i begynnelsen av andre del av linjen som vi ikke finner i første del – de tilhører ikke den gjentatte rekken:

Drais y dwfr, fi dros Dyfi
Dr  s   d f /    dr s d f 

Her faller F i "fi" utenfor konsonantrekken {d r s d f}. Merk at R i "dwfr", ved rett før sesuren, ikke er en del av cyngahanedd; at siste konsonant før sesur ikke teller er ofte vanlig, også i cynghanedd groes.

Cynghanedd lusg ("dra-harmoni")

Siste stavelse før sesuren rimer med nestsiste trykksterke stavelse i linjen:

O fawl i'r twrf meistrawl tau

"fawl" rimer med "meistrawl". Merk at linjer i cynghanedd lusg alltid slutter i trykksvak stavelse.

Cynghanedd sain ("lyd-harmoni")

Linjene er delt i tre, av to sesurer. De to første delene rimer, og de to siste delene inneholder samme konsonantrekke:

Y don   bengrychlon  grochlais
      /   ngr chl(n/ gr chl

"don" rimer med "bengrychlon". Merk hvordan i dette eksemplet en konsonant i andre, gjentatte konsonantrekken {n g r ch l}, N, har vandret over sesuren og inn i andre del av linjen