Covid-19 og graviditet

Covid-19 og graviditet viser til effekten av en covid-19-infeksjon på graviditet. Sammenhengen er ikke helt kjent på grunn av mangelen på pålitelige data.[1] Det har hittil (sep./okt. 2020) ikke vært mulig å fastslå hvorvidt det er økt risiko for gravide kvinner og fostre.

Forutsigelser basert på lignende infeksjoner som SARS og MERS antyder at gravide kvinner har en økt risiko for alvorlig infeksjon,[2][3] men resultater fra undersøkelser til dato (sep./okt. 2020) viser at de kliniske egenskapene ved covid-19-lungebetennelse hos gravide kvinner ligner de som blir rapportert fra ikke-gravide voksne.[4][5]

Det er ingen data som tyder på en økt risiko for spontanabort på grunn av covid-19, og studier for SARS og MERS viser ikke et forhold mellom infeksjon og spontanabort eller tap i annet trimester.[6]

Det er ennå uklart om tilstander som oppstår under graviditet – herunder graviditetsdiabetes, hjertesvikt, trombofili (hyperkoagulabilitet) og hypertensjon – kan utgjøre ytterligere risikofaktorer for gravide kvinner i forhold til ikke-gravide kvinner.[4]

Fra de begrensede tilgjengelige data forekommer loddrett transmisjon (mor til baby) i tredje trimester sannsynligvis ikke eller forekommer kun meget sjeldent. Det er ennå ingen data om tidlig graviditet.[4]

Referanser rediger

  1. ^ «Coronavirus Disease 2019 (COVID-19)». Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). 11. februar 2020. Besøkt 19. mars 2020.  – En opdateret version af siden 11. september 2020 har : "Based on what we know at this time, pregnant people might be at an increased risk for severe illness from COVID-19 compared to non-pregnant people. Additionally, pregnant people with COVID-19 may be at increased risk for other adverse outcomes, such as preterm birth. ..." ('Baseret på hvad vi ved på dette tidspunkt, kan gravide mennesker have en øget risiko for alvorlig sygdom fra COVID-19 sammenlignet med ikke-gravide mennesker. Derudover kan gravide mennesker med COVID-19 have øget risiko for andre negative resultater, såsom for tidlig fødsel.')
  2. ^ Favre, Guillaume; Pomar, Léo; Musso, Didier; Baud, David (22. februar 2020). «2019-nCoV epidemic: what about pregnancies?». The Lancet. 395 (10224): e40. PMC 7133555 . PMID 32035511. doi:10.1016/S0140-6736(20)30311-1. Besøkt 19. mars 2020. 
  3. ^ «Q&A on COVID-19, pregnancy, childbirth and breastfeeding». www.who.int (engelsk). Besøkt 6. april 2020. 
  4. ^ a b c Mimouni, Francis; Lakshminrusimha, Satyan; Pearlman, Stephen A.; Raju, Tonse; Gallagher, Patrick G.; Mendlovic, Joseph (10. april 2020). «Perinatal aspects on the covid-19 pandemic: a practical resource for perinatal–neonatal specialists». Journal of Perinatology. 40 (5): 820–826. PMC 7147357 . PMID 32277162. doi:10.1038/s41372-020-0665-6. 
  5. ^ Chen, Huijun; Guo, Juanjuan; Wang, Chen; Luo, Fan; Yu, Xuechen; Zhang, Wei; Li, Jiafu; Zhao, Dongchi; Xu, Dan; Gong, Qing; Liao, Jing; Yang, Huixia; Hou, Wei; Zhang, Yuanzhen (7. mars 2020). «Clinical characteristics and intrauterine vertical transmission potential of COVID-19 infection in nine pregnant women: a retrospective review of medical records». The Lancet. 395 (10226): 809–815. PMC 7159281 . PMID 32151335. doi:10.1016/S0140-6736(20)30360-3. Besøkt 19. mars 2020. 
  6. ^ «Coronavirus (COVID-19) infection and pregnancy Version 9» (PDF). Royal College of Obstetricians & Gynaecologists (engelsk). 13. mai 2020. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 14. mai 2020.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 5. juni 2020. Besøkt 28. desember 2020.  – Hvis siden giver 'unable to find this page', prøv da denne side "Coronavirus infection and pregnancy" også fra Rcog.org.uk, Royal College of Obstetricians & Gynaecologists der kan lede til en senere opdatering, dvs. senere end 'Version 9' (Version 11 er fra 24. juli 2020)

Eksterne lenker rediger