Costa mot ENEL er en avgjørelse fra 1964 i EF-domstolens. Dommen slo for første gang fast at EF-retten, nå EU-retten kan ha direkte effekt for borgerne i medlemslandene. I gitte tilfeller har EF-retten forrang fremfor den nasjonale lovgivning, også når den nasjonale lov blir vedtatt etter den aktuelle europeiske rettsakt.[1][2]

En logisk følge av dette var også at EF-domstolen var overordnet medlemslandenes høyesteretter på politikkområder der medlemslandene hadde forpliktet seg gjennom EF-traktatene. (At EF-retten også var overordnet medlemsstatenes grunnlover ble imidlertid først fastsatt i sak C-11/70 Internationale Handelsgesellschaft fra 1970).

Offisielt navn på saken er EF-Domstolens dom den 15 juli 1964. – Flaminio Costa mot E.N.E.L.

Sakens faktum rediger

I 1962 nasjonaliserte Italia elektrisitetssektoren. Private selskaper overdro da sine driftsanlegg til el-selskapet ENEL. Italieneren Flaminio Costa mistet utbetalinger av aksjeutbytte, og han nektet å betale en strømregning på 1926 lire (tilsvarer ca. 25 kr). Det ble anlagt sak, og i tingretten i Milano begrunnet Costa betalingnekten med at det var motstrid mellom Italiensk lovgivning og bestemmelser fra EF-traktaten som Italia hadde undertegnet noen år tidligere. Tingretten sendte saken videre til EF-domstolen i Luxembourg.

Domsslutning rediger

EF-domstolen anførte i sin prejudisielle avgjørelse:

Til forskel fra de almindelige internationale traktater har EØF-traktaten indført en særlig retsorden, der er integreret i medlemsstaternes retssystemer (...) og som skal anvendes af deres retsinstanser. Medlemsstaterne har ved at oprette et Fællesskab på ubegrænset tid, der har egne institutioner, retsevne, partshabilitet, beføjelse til at optræde på internationalt plan og navnlig egentlige beføjelser, der er en følge af en kompetencebegrænsning eller en overførsel af beføjelser fra medlemsstaterne til Fællesskabet, faktisk begrænset deres suverænitet, selv om det er sket inden for begrænsede områder, og har således skabt et regelsæt, som finder anvendelse på deres statsborgere og på dem selv. (Dansk autorisert oversettelse).[3]

Betydning rediger

Dommen fastsatte at EF-retten var en selvstendig rettsorden som er uavhengig av medlemsstatenes rettsorden. Dessuten at fellesskapsretten har forrang foran medlemsstatenes rett på områder omfattet av traktatene. Dette ble begrunnet med at dersom fellesskapsretten ikke hadde hatt forrang, ville traktatsinngåelsene vært virkningsløse ettersom ethvert medlemsland da ensidig kunne ha tilsidesatt traktatsbestemmelsene. En logisk følge av dette prinsippet er også at EF-domstolen er overordnet nasjonal lovgivning på fellesskapsrettens område

Referanser rediger

  1. ^ Gundersen, Fridtjof Frank (2002). Introduksjon til EU. Sandvika: Fr. Fr. Gundersen. s. 70. ISBN 82-90961-19-7. OCLC 1028323891. 
  2. ^ Gundersen, Fridtjof Frank (2010). EU, etter Lisboa-traktaten : institusjoner, rettssystem og rettsregler (1. utgave utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-40145-7. OCLC 689552130. 
  3. ^ EUs egen analyse av dommens betydning fra EUs hjemmesider Arkivert 8. september 2005 hos Wayback Machine.

Litteratur rediger

  • Finn Arnesen Introduksjon til rettskildelæren i EF utgitt av Senter for EF-rett, Universitetet i Oslo 1995. Drøfter implementasjonen av prinsippet om EF-rettens forrang foran nasjonal lovgivning i medlemsstatenes rettssystemer. ISBN 82-00-22689-1
  • Henrik Kure EU-ret Dansk kompendium i EU-rett med ressymé av fellesskapsrettens viktigste dommer.

Eksterne lenker rediger

Autoritetsdata