Constand Viljoen

sørafrikansk politiker

Constand Viljoen (født 28. oktober 1933 i Standerton i Transvaal i Sør-Afrika, død 3. april 2020 i Ohrigstad i Limpopo) var en sørafrikansk general og politiker. Viljoen var leder for Frihetsfronten fra 1994 til 2001, da han ble etterfulgt av Pieter Mulder.

Constand Viljoen
Constand Viljoen 1984.jpg
Født28. okt. 1933[1]Rediger på Wikidata
StandertonRediger på Wikidata
Død3. apr. 2020[2]Rediger på Wikidata (86 år)
OhrigstadRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, militærRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Sør-Afrikas nasjonalforsamling
  • Chief of the South African Army (1976–1980) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i PretoriaRediger på Wikidata
Parti Freedom Front PlusRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sør-AfrikaRediger på Wikidata
VåpenartSør-Afrikas hær
Deltok iDen sørafrikanske grensekrigen

BiografiRediger

I 1952 trådte Viljoen inn i Union Defence Force, den senere South African Defence Force (SADF). Sin militære offisersutdannelse (1954 til 1954) påbegynte Viljoen ved et studium på Universitetet i Pretoria, som han avsluttet med en B.Sc. (B. Mil).[trenger referanse] Viljoen sluttet seg til den sørafrikanske forsvarsmakten i 1956.

I løpet av sin militære karriere steg Viljoen raskt i gradene.[trenger referanse] Med tjenestegraden generalmajor nådde han generals grad i 1974. Fra 1976 til 1980 var han hærsjef og fra 1980 til 1985 landets forsvarssjef.[3] Han deltok i krigen i Angola, der han planla flyangrepet mot Kassinga i 1977.

Han var i en overgangsperiode grunnlegger og ledende skikkelse for boernasjonalistiske Volksfront, som i 1994 gjennomførte en militær intervensjon i bantustanen Bophuthatswana i et forsøk på å redde dens diktatoriske president Lucas Mangope foran det forestående demokratiske valget.[trenger referanse] Han uttrykte før og etter hendelsen støtte for allmenn stemmerett (blant annet med utsagnet «As hulle kan veg vir Suid-Afrika, kan hulle stem vir Suid-Afrika!,» «kan de slåss for Sør-Afrika, så kan de stemme for Sør-Afrika!») og ble betraktet som en moderat og respektfull representant innen den militære boernasjonalismen.[trenger referanse]

Forut for det første frie valget grunnla han Frihetsfronten, Vryheidsfront, som demokratisk kamporgan. Partiet ble med ni mandater det største opposisjonspartiet (de store minoritetspartiene Inkatha og Nasjonalistpartiet valgte å delta i Mandelas enhetsregjering).

Ved Nelson Mandelas pensjon 1999 holdt han en lovtale avsluttet med noen ord på i xhosa: «Gå, og hvil i fred. Gå og hvil i skyggen av et tre nær ditt hjem.»[trenger referanse]

Viljoen gikk ut av parlamentet og av lederskapet for FF i 2001.

I 2003 ble det kjent at Viljoen hadde vært en målskive for den paramilitære høyreorienterte gruppen Boeremag, som betraktet ham som en forræder som fordekt hadde sveket afrikanderne.[4] I 2008 ble han kjent for hvordan han voldsomt avverget et angrep fra to yngre ranere, som umiddelbart ble arrestert av politi.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Constand L. Viljoen, Munzinger IBA 00000021068, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ News24, «General Constand Viljoen, former SADF commander and political leader, dies at 86»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gastrow, s. 298
  4. ^ «Was the TAU part of the Boeremag plot?». Independent Online. Besøkt 29. april 2009.  Arkivert 20130410105311 hos WebCite

LitteraturRediger

  • Shelagh Gastrow: Who’s Who in South African Politics, Number 5. Ravan Press, Johannesburg 1995, s. 298–301, ISBN 0-86975-458-0.