Colossus

Colossus blir regnet som verdens første programmerbare digitale datamaskin. Colossus 1 brukte cirka 1600 radiorør, den leste informasjon fra papirremser ved hjelp av optiske sensorer.

Colossus
Colossus MK 2 i 1944.

Prototypen, Colossus Mark 1 fungerte i desember 1943, og var i full operasjon fra tidlig 1944. Colossus II ble startet opp 1. juni 1944. Ti maskiner ble bygd og brukt til å dekryptere topphemmelige meldinger kryptert med Lorenz SZ 40 og sz 42.

Maskinene klarte, under testing, å dekode 9700 bokstaver per sekund før papirremsene ble revet i stykker, og i praksis var 5000 bokstaver per sekund det meste som var praktisk mulig.

Design

Teleingeniøren Tommas H. Flowers var, sammen med Sidney W. Broadhurst og William W. Chandler, ansvarlig for designet. Tommy Flowers ble anbefalt av Alan Turing etter å ha jobbet på "Bombe"-prosjektet som dekodet Enigma. Colossus 2 hadde 12 ringbuffre og fem prosessorer som jobbet sammen. Prosessorene og fikk data via seks 6-bits skiftregistre, som igjen fikk data fra seks papirremser fra forskjellige radioopptak. Hver "prosessor", som bestod bl.a. av enheter for boolsk algebra, tellere og klokker, kunne dermed lese to datasett om gangen.

Programmeringen skjedde ved hjelp av fysiske brytere og kabler. Dataene fra papirremsene ble lagt i forskjellige registre, avhengig av "programmeringen". Dataene fra skiftregistrene, som emulerte de tyske Tunny-maskinene, ble også lagt inn, og forskjellige bryterinnstillinger ble brukt til å teste forskjellige algoritmer på dataene.

Skjebne

Colossus og formålet med maskinen var strengt hemmelig. Etter krigen ble de ti første maskinene plukket fra hverandre, og Tommy Flowers ble beordret å ødelegge all dokumentasjon. De siste to som ble laget (men ikke ble tatt i bruk) ble tatt fra hverandre i 1959 og 1960.

Alan Turing og hans "Bombe" som dekodet tysk Enigma-kode ble laget før Colossus og er blitt langt mer berømt.

Eksterne lenker

• Nettsted for The National Museum of Computing (engelsk)