Collier-troféer er en årlig luftfartpris, administrert av U.S. National Aeronautic Association (NAA), som tildeles den eller de de som har gjort «the greatest achievement in aeronautics or astronautics in America, with respect to improving the performance, efficiency, and safety of air or space vehicles, the value of which has been thoroughly demonstrated by actual use during the preceding year.»[trenger referanse]

Collier-troféet ble i 1930 tildelt Harold F. Pitcairn for utviklingen av autogiro
Herbert Hoover overrekker Collier-troféet til NACAs leder Joseph Ames i 1929

Prisen ble opprettet av Robert J. Collier, utgiver av Collier's Weekly magazine. Collier var luftsportspioner og president i Aero Club of America. Han ga en skulptør i Baltimore, Ernest Wise Keyser, i oppdrag å lage et 240 kg tungt trofé i 1911. Prisen het opprinnelig Aero Club of America Trophy. Collier var også eier av et Wright Model B fly som han hadde kjøpt i 1911. Etter at han selv stod for utdelingen i flere år, døde han i 1918 ved slutten på første verdenskrig.

Prisen fikk hans navn i 1922 da flyklubben ble oppløst, og administrasjonen av troféet ble i 1923 overført til NAA. Navnet ble offisielt i 1944 og troféet utdeles en gang hvert år av NAAs president. Troféet er permanent plassert i National Air and Space Museum. Som sådan er troféet i forvaring av den som fikk det i 1969, den tidligere astronauten Michael Collins i hans tid som museets direktør.

Enkeltpersoner som har fått prisen rediger

Listen omfatter personlige mottagere. Fabrikker og institusjoner er utelatt, likeledes grupper av personer, og personer som har ledet et team.

 
Utdelingen i 2011
  • 1911 - Glenn H. Curtiss, for vellykket utvikling av amfibiefly. Første utdeling.
  • 1912 - Glenn H. Curtiss for oppfinnelsen av en-pongtongflyet og utviklingen av flybåter.
  • 1913 - Orville Wright, for automatisk balanseror.
  • 1915 - W. Starling Burgess, for Burgess-Dunne BD dobbeltdekker sjøfly.
  • 1921 - Grover Loening for utvikling av Loening Flying Yacht.[1]
  • 1925 - Sylvanus Albert Reed for metallpropeller.[2]
  • 1926 – Major Edward L. Hoffman, for den første praktiske fallskjermen.
  • 1929 – Fred Weick, for konstruksjon NACA cowling som revolusjonerte sivil luftfart og gjorde den raskere og mer lønnsom.
  • 1932 – Glenn L. Martin for konstruksjon av Martin B-10 (XB-907) bombefly
  • 1933 – Frank W. Caldwell fra Hamilton Standard for den hydraulisk kontrollerbare propellen.
  • 1945 – Luis W. Alvarez for GCA som gjør det mulig «å snakke en flyver ned» ved hjelp av radar.
  • 1947 – Chuck Yeager som førte Bell X-1, og var den første som brøt lydmuren. Ifølge hans biografi brukte Yeager troféet i sin garasje til oppbevaring av skruer og mutre.
  • 1951 – John Stack for Langley vindtunnel.
  • 1954 – Richard T. Whitcomb for hans oppdagelse av «area rule», en konstruksjonsmetode for overlydsfly.

Referanser rediger

  1. ^ «The Founding Father». Flying Magazine: 76. august 1976. 
  2. ^ Ritchie Thomas. «Sylvanus Albert Reed Inventor». AAHS Summer 1992: 103. 

Eksterne lenker rediger