Åpne hovedmenyen

Cmaks (av eng Cmax) er lik den maksimale serumkonsentrasjon en droge kan oppnå i en spesifisert cellegruppe eller testområde i kroppen, etter at den har blitt administrert (tilført) og før neste dose administreres. Dette er et standardmål innen farmakokinetikk.[1] Parameteren Tmaks er relatert til Cmaks og representerer den tiden (det tidsrommet) Cmaks kan observeres.[2] Cmin er det motsatte av Cmaks, og utgjør således minimum (også kalt sann) serumkonsentrasjon for en droge.

BeskrivelseRediger

Når en dose blir administrert intravenøst, er Cmaks og Tmaks nært avhengige av den eksperimentelle protokollen, siden konsentrasjonen alltid vil synke (reduseres) når dosen administreres på denne måten. Men om dosen administreres peroralt, vil Cmaks og Tmaks være avhengig av omfanget, samt raten av drogens absorpsjon og den disposisjonsprofilen den har. De kan brukes til å karakterisere ulike betingelser for ulike formuleringer i det samme subjektet.[3]

Kortvarige bivirkninger av en droge opptrer typisk nær Cmaks, mens den terapeutiske effekten av droger med vedvarende varighet gjerne skjer ved konsentrasjoner liker over Cmin.

Cmaks måles (testes) ofte i et forsøk på å avdekke bioekvivalens (BE) mellom generiske og innovatoriske drogeprodukter,[4] altså i hvilken grad de kan forventes å ha en likeverdig medisinsk effekt.

ReferanserRediger

  1. ^ Tracy TS (2004). «Pharmacokinetics». Modern pharmacology with clinical applications. Hagerstwon, MD: Lippincott Williams & Wilkins. s. 49. ISBN 0-7817-3762-1. 
  2. ^ Newlands, Amy (2006). «Statistics and Pharmacokinetics in Clinical Pharmacology Studies» (PDF). GlaxoSmithKline, Greenford UK. 
  3. ^ Urso R, Blardi P, Giorgi G (2002). A short introduction to pharmacokinetics. Eur Rev Med Pharmacol Sci. 6 (2–3): 33–44. PMID 12708608
  4. ^ Midha KK, Rawson MJ, Hubbard JW (2005). The bioequivalence of highly variable drugs and drug products. Int J Clin Pharmacol Ther. 43 (10): 485–98. PMID 16240706