Wikipedia

Cloquet-brannen 1918

skogbrann i Minnesota, USA

Cloquet-brannen 1918 – eller Cloquet–Moose Lake–brannen – herjet øst i Minnesota 12. oktober 1918. Den var blant USAs mest dødbringende skogbranner, med minst 453 og kanskje over 500 omkomne. Tapet av menneskeliv var altså større enn ved den langt mer kjente bybrannen i Chicago 1871. Ca. 2 100 mennesker ble mer eller mindre skadet (hvorav 85 alvorlig)[1], og minst 12 000 ble husville. Brannen utviklet seg til en ildstorm og utslettet byen Cloquet og flere småbyer og landsbyer vest og nord for Duluth, særlig i fylkene Carlton og St.Louis. Ilden nådde også Duluth og rammet flere forsteder. Antagelig ble over 1 000 km² ødelagt. I virkeligheten omfattet katastrofen en rekke atskilte branner, hvorav minst fem store.[2][3]

Cloquet-brannen 1918
StedOver 1 000 km² ble herjet av flere branner i Carlton County i Minnesota i USA. Byen Cloquet ble utslettet
DatoUkjent, men 12. oktober 1918 utviklet brannene seg til en katastrofe
Antall dødeMinst 453, kanskje >500
MotivBrannårsak kanskje gnister fra damplok i en periode med langvarig tørke og sterk vind.
Kart
Cloquet-brannen 1918
46°35′00″N 92°34′00″V

Ikke områdets første katastrofebrann rediger

Både Cloquet (som nå hadde ca. 12 000 innbyggere) og de andre brannherjede områdene hadde hatt føling med den mer kjente Hinckley-brannen 1894, som også krevde over 400 menneskeliv. Den gang lå røyken tett over Cloquet, med bare 20 fots sikt – og også resten av området var plaget av tett og helseskadelig røyk.[4] De sørligste områdene ble også rammet av selve brannen.

Tørken rediger

Som alle skogbranner av betydning inntraff Cloquet-brannen etter langvarig tørke, selv om tørken neppe var så ekstrem som den hadde vært før Hinckley-brannen. Som f.eks. Peshtigo-brannen, Baudette-brannen 1910 og Miramichi-brannen 1825 brøt Cloquet-brannen ut i første del av oktober. Tørken i Cloquet kan ha begynt allerede høsten 1916. Både 1917 og de ni første månedene av 1918 var tørrere enn normalt. I Duluth var perioden februar–september den tørreste som var registrert i værstasjonens første 96 år, og i Cloquet den nest tørreste. Begge steder hadde litt over halvparten av normal nedbør de siste åtte månedene før brannen.[5] Sommeren hadde angivelig også vært varm.[6] Dette stemmer dog ikke med værobservasjonene, som viste at den hadde vært kjøligere enn normalt, og den siste måneden før brannen var uvanlig kjølig. Men mye solskinn kan ha gitt inntrykk av varm sommer – offisielle temperaturmålinger avleses jo i skyggen.

De siste fire dagene før brannen var uvanlig varme og tørre for årstiden, noe som ser ut til å ha stor betydning for skogbrannfaren. Dagtemperaturer var på 20–25 grader – bortsett fra at en kaldfront i Duluth, men ikke i Cloquet, gav forbigående kjølig og fuktig vær den 11.[7]. Den 12. var den alminnelige (synoptiske) vinden vestlig og ganske sterk, trolig stiv kuling, ca. 50 km/t. Skogbrannfaren var altså svært stor. Som før f.eks. Hinckley-brannen og Peshtigo-brannen brant det flere steder i dagevis før katastrofen, så også Cloquet-brannen var antagelig én eller flere gamle branner, som blusset opp fordi sterk vind pustet til ilden. Værutviklingen tyder på at den som Hinckley-brannen kan ha fått hjelp av en temperaturinversjon.

Forløpet rediger

Brannen ved jernbanen rediger

Om ettermiddagen 10. oktober gikk bonden Steve Koskela og John Sundstrom og sanket ved langs et vikespor ved en jernbanelinje 25 km nordvest for Cloquet. Etter at et passasjertog hadde kjørt av gårde, steg hvit røyk og deretter flammer opp av gresset. De to forsøkte å få kontroll over brannen. Etter hvert fikk de hjelp av naboer og jernbanefolk – og fortsatte arbeidet utover kvelden og natten til neste morgen. Forgjeves.[8] Dette kan ha vært begynnelsen på brannen som utslettet Cloquet. I så fall virker gnister eller glør fra toget som en sannsynlig brannårsak.

Etter en annen versjon[1] hadde Cloquet-brannen opphav i gamle småbranner som i ukevis hadde ligget og ulmet ved Bemidji, nesten 200 km vestnordvest for Cloquet. Iallfall vokste én eller flere branner til en ildstorm, som rykket hurtig østover langs en front som kan ha vært opptil 80 km bred. Langs sidene ble den stanset av ulike vassdrag, og enkelte landsbyer ble reddet av tapre frivillige og gunstig vind. Men i hovedretningen utslettet brannen alt på sin vei. Enkelte steder ble den først stoppet av Lake Superior. Nord for Duluth rykket den et stykke videre langs sjøen. Det stemmer ikke med vindretningen at brannen ved jernbanen også gav opphav til atskilte branner i sør og sørvest, deriblant brannen ved Moose Lake.[2] Men også denne brannen skal ha vært forårsaket av gnister fra tog.[9]

Omfanget rediger

Omfanget av Cloquet-brannen oppgis svært forskjellig i kildene, fra vel 1 000[10], vel 4 000[1][8] til 5 000 km².[11] Det skyldes iallfall delvis at flere atskilte områder både i Minnesota og Wisconsin ble rammet av brann denne dagen, og det varierer hvor mye av dette som medregnes. I hvilken grad disse brannene påvirket hverandre – ved direkte spredning og/eller ved at de bidrog til vindøkning i omegnen – er ikke kjent.

Den mest dødbringende brannen oppstod trolig nordvest for landsbyen Moose Lake, som ligger sørvest for Duluth, og bare 50–60 km nord for Hinckley. Den krevde flest menneskeliv i landsbyens omegn. Et sted søkte 17 menn, kvinner og barn tilflukt i en rotkjeller. Varmen var så voldsom at de nærmest ble kremert. I selve landsbyen reddet de fleste innbyggerne seg ut i sjøen. I det langt større Cloquet, med ca. 12 000 innbyggere, klarte alle å komme seg unna. Men byen ble praktisk talt utslettet; bare fem sagbruk stod igjen. Cloquet var blant de største byene som noensinne er utslettet av en skogbrann (flere storbyer har vært truet, men i verste fall har ilden herjet i forstedene). Litt lenger sørpå utslettet branner flere landsbyer i et område som hadde vært rammet av Hinckley-brannen.

Ildstormer skaper pr. definisjon sin egen vind; så også Cloquet-brannen: Værstasjonen i Duluth registrerte opptil full eller sterk storm. Ved flammefronten var vinden oppe i 130–140 km/t (80–90 mph[12]), dvs. vind som kan rykke opp trær med rot og blåse taket av hus, og hvor det neppe er mulig å stå oppreist. Grensen for orkan er 118 km/t.

Cloquet-brannen er blant de skogbranner i Nord-Amerika som har gjort flest mennesker husville, men også her spriker kildene mye. Brannen skal ha ødelagt 4 089 hus, 6 366 låver og uthus, 41 skolebygninger – og gjort over 11 000 husville.[8]. En annen kilde oppgir at 52 000 hjem ble ødelagt[13], men det virker overdrevent hvis en sammenligner med folketallet i byene og landsbyene som ble utslettet. På den annen side er «over 11 000» for lavt hvis Cloquet alene hadde 12 000 innbyggere.

Evakuering med tog og biler rediger

Som ved Hinckley-brannen i 1894 – og i atskillig større målestokk enn da – ble togene redningen for mange. I Cloquet ble alle forsøk på slukking snart oppgitt som håpløse. Minst tolv tog av alle slag ble brukt til å evakuere byen. Som i 1894 tok flere vogner fyr, og flere vinduer i personvognene sprang i heten. Men togene var raskere nå, og 8 000 mennesker ble reddet på den måten.[14] Togene ble kjørt østover til Duluth – til dels på den samme strekningen som var blitt brukt til evakuering under Hinckley-brannen. Noen rømte i biler og hestevogner, men datidens veier var dårlig egnet for stor fart, og 15 bilister kjørte utfor veien i en kurve som ble kalt Dead Man’s Curve. 25 personer omkom da de ble innhentet av flammene der. Kort etter brannen ble antall omkomne oppgitt til over 1 000, men dette var en overdrivelse, kanskje fordi mange savnede senere kom til rette. Flere kilder oppgir at 453 omkom.[1][13][15] Brannen var Minnesotas dødeligste eller nest dødeligste (Hinckley-brannen krevde kanskje flere menneskeliv).

Brannårsaken rediger

I 1917–1918 var USA med i første verdenskrig, og sabotasje ble nevnt som en mulig brannårsak. Om togene hadde reddet mange, så startet minst én brann da tørr vegetasjon langs jernbanen ble antent av gnister fra skorsteinen til et damplok. Togene skal også ha stiftet de andre brannene.[6] De største og dødeligste brannene startet da også påviselig i nærheten av jernbanelinjer (mens en rekke mindre branner ikke gjorde det.[16] Jernbaneselskapene hadde altså ikke – eller iallfall ikke i tilstrekkelig grad – tatt hensyn til vitenskapsmannen Increase Allen Laphams forslag fra 1873 om å gjøre tiltak nettopp mot slike gnister.[17] Det katastrofale omfanget skyldtes en kombinasjon av langvarig tørke og en meget tørr og sterk, varm vind – og kanskje store mengder hogstavfall.

Ikke en etterhogst-brann? rediger

Rovhogst, med mengder av knusktørt hogstavfall som utgjør et utmerket brensel, spilte en stor rolle for f.eks. Hinckley-brannen og Peshtigo-brannen. Store hogstflater tørker lett ut, og de er mer utsatt for vind. Også rundt Cloquet fantes slike hogstflater. De skal ha spilt en viktig rolle for utviklingen av brannen[9], mens en annen kilde oppgir at dette neppe var tilfelle.[18]

Etter brannen rediger

Som etter Hinckley-brannen fikk en stor del av de hjemløse husly i Duluth – men også i Superior på Wisconsin-siden. Delstatsmyndighetene, Røde Kors, nasjonalgarden og heimevernet sendte et redningstog og ambulanser til de herjede områdene, særlig Moose Lake. En del skadede ble sendt til et sykehus i St.Paul. Gjenoppbyggingen av Cloquet tok flere år. I dag finnes en 52 km lang sykkelvei mellom Hinckley og Moose Lake, og hver av disse byene har reist et museum til minne om de to katastrofebrannene.[15]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. juli 2012. Besøkt 26. juni 2012. 
  2. ^ a b Haines og Sando, kart s. 3
  3. ^ Francis M. Carroll & Franklin R. Raiter: At the time of our misfortune. Relief Efforts following the 1918 Cloquet Fire. Minnesota History Fall 1983, kart s. 272. Minnesota Historical Society.
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. september 2011. Besøkt 25. april 2015. 
  5. ^ Haines & Sando 1969, s. 6
  6. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juni 2013. Besøkt 25. april 2015. 
  7. ^ Haines & Sando 1969, s. 10
  8. ^ a b c «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mai 2015. Besøkt 25. april 2015. 
  9. ^ a b http://www.history.com/this-day-in-history/fire-rages-in-minnesota
  10. ^ Holbrook 1960, sitert etter Haines og Sando s.2
  11. ^ Richardson 1919, sitert etter Haines & Sando s. 2
  12. ^ Richardson 1919, sitert etter Haines og Sando s. 15
  13. ^ a b http://www.nationmaster.com/encyclopedia/Cloquet-Fire
  14. ^ http://books.google.no/books?id=9kqm6bb8ytUC&pg=PA56&lpg=PA56&dq=%22richardson%22+%22cloquet+fire%22&source=bl&ots=cbqNbop_qR&sig=P4NVrgKzckzyhkl-rQQ37lUXfDs&hl=no#v=onepage&q=%22richardson%22%20%22cloquet%20fire%22&f=false
  15. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. august 2012. Besøkt 25. april 2015. 
  16. ^ Francis M. Carroll and Franklin R. Raiter: At the time of our misfortune. Relief Efforts following the 1918 Cloquet Fire. Minnesota History Fall 1983, kart s. 272. Minnesota Historical Society.
  17. ^ Increase Allan Lapham 1873: The Great Fires of 1871 in the Northwest; gjenopptrykt i Wisconsin Academy Review 1965, http://www.library.wisc.edu/etext/WIReader/WER0133.html
  18. ^ Richardson 1919, sitert etter Haines & Sando s. 15

Kilder rediger

  • Donald A. Haines & Rodney W. Sando 1969: Climatic Conditions Preceeding Historical Great Fires in the North Central Region. North Central Experimentation Forest Service; US Department of Agriculture.
  • H. W. Richardson, 1919: The northeastern Minnesota forest fires of October 12, 1918. The Geogr. Rev. (April) 220-232.
  • S.H.Holbrook 1960. Burning an empire. 229 s. The MacMillan Co.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cloquet-brannen_1918&oldid=23226872»