Claude Lanzmann
Claude Lanzmann (født 27. november 1925 i Bois-Colombes nær Paris, død 5. juli 2018 i Paris[12][13]) var en fransk filmskaper og produsent. Han var også utgiver av Le Temps Modernes. Han ble i 2001 professor for dokumentarfilm ved European Graduate School i Saas-Fee i Sveits, hvor han arrangerte workshops hver sommer.
| Claude Lanzmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. nov. 1925[1][2][3][4] Bois-Colombes (Seine, Frankrike)[3] | ||
| Død | 5. juli 2018[5][3][6][4] (92 år) 12. arrondissement i Paris (Frankrike)[3][6] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, filmregissør, manusforfatter, fransk motstandskjemper, filmprodusent, filmmanuskriptforfatter, dokumentarist, regissør | ||
| Utdannet ved | Lycée Condorcet Eberhard-Karls-Universität Tübingen | ||
| Ektefelle | Angelika Schrobsdorff (1971–)[7] Judith Magre (1963–1971)[7] | ||
| Partner(e) | Simone de Beauvoir (1952–1959)[8][9] | ||
| Søsken | Jacques Lanzmann Évelyne Rey | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av | Akademie der Künste Berlin | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen
Médaille de la Résistance Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2014)[10] Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1999)[11] Goldener Ehrenbär (2013) Verzetsprijs van de Stichting Kunstenaarsverzet (1993) Æresdoktor ved Universitetet i Luzern | ||
Hans yngre bror, Jacques Lanzmann, er kjent som tekstforfatter til Jacques Dutroncs viser, og hans søster er skuespillerinnen Evelyne Rey.
Han var gift med den tyske forfatterinnen Angelika Schrobsdorff.
Bakgrunn rediger
Claude Lanzmann var sønn av en dekoratør og en antikvitetsamler. Han var barnebarn av jødiske immigranter fra Øst-Europa. I 1940 ble hans far aktiv i motstanden mot den tyske okkupasjonen. Han tok med seg Claude, Jacques og Evelyn til Auvergne for å få dem i sikkerhet. Claude Lanzmann organiserte senere som 18 år gammel skoleelev motstandskampen ved Lycée Blaise Pascal in Clermont-Ferrand (1943) og tok del i flere partisankamper og angrep på tyske tropper.
Etter krigen studerte han fra 1947 filosofi ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen og arbeidet 1948/1949 som lektor ved Freie Universität Berlin. Lanzmann tilhørte kretsen rundt Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir. Til de Beauvoir hadde han fra 1952 til 1958 et kjærlighetsforhold og opprettholdt til hennes død et sterkt vennskap til henne.[14] Fra 1952 arbeidet han i Satres og de Beauvoirs Le Temps Modernes og ble sendere medutgiver av denne. I mai 1958 drog han til Korea. På slutten av Algerie-konflikten engasjerte han i den antikolonalistiske sak og tilhørte dem som skrev under på 121-Manifestet (6. september 1960). I manifestet erklæres «retten til å være ulydig i Algerie-krigen». For dette ble han og andre underskrivere arrestert og forhørt.
Til 1970 viet Lanzmann seg hovedsakelig til journalistikken og driften av Le Temps modernes, men etterhvert ble han stadig mer engasjert som filmskaper. I sin første film, Pourquoi Israel? (1973), beskjeftiget han seg med sin egen jødiske identitet. Et år senere startet han det lange arbeidet med dokumentarfilmen Shoah, som først var ferdig i 1985.
Shoah rediger
.jpg)
Shoah, som er en ni og en halv timer lang dokumentarfilm om Holocaust, sees ofte på som den viktigste filmen om emnet. Det er verdt å merke seg at Lanzmann ikke brukte noe arkivmateriale i sin film Shoah. Filmen er kun intervjuer med jødiske, polske og tyske personer. Filmen ble transkribert og teksten gitt ut på engelsk med introduksjon av Lanzmann og Simone de Beauvoir; noe som gav mange synsvinkler på de filosofiske og lingvistiske interessene hos produsentene av filmen. Det var også gjennom Shoah at et bredere publikum først ble introdusert til arbeidene til den amerikanske Holocaust-historikeren Raul Hilberg. Lanzman har kommet med svært sterk kritikk av forsøk på å forstå Hitler og har kalt dette «obskønt». Han har også kritisert Holocaust-overlevere for dette.[15]
Jan Karski medvirket i Shoah som i Polen ble kritisert for å fremstillingen av antisemittisme i landet. Karski støttet Lanzmanns fremstilling. Karski besøkte Polen for første gang etter kommunistregimets fall i 1989.[16]
Filmografi rediger
- Israel, Why (Pourquoi Israel) (1974)
- Shoah (1985)
- Tsahal (1994)
- A Visitor from the Living (1997)
- Sobibor, Oct. 14, 1943, 4 p.m (2001)
Bibliografi rediger
- Lanzmann, Claude (1985), Shoah: An Oral History of the Holocaust;The Complete Text of the Film, New York: Random House
Utmerkelser rediger
- Médaille de la Résistance
- Commandeur de l'Ordre National du Mérite
- Æresdoktor i filosofi ved det hebraiske universitet i Jerusalem
- Æresdoktor ved European Graduate School for sin innsats (2004).[17]
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Claude-Lanzmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118837583, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 28. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018322, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 25867[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Le Monde, Le Monde ID disparitions/article/2018/07/05/claude-lanzmann-le-realisateur-de-shoah-est-mort_5326308_3382.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0487351, besøkt 23. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theguardian.com, besøkt 23. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.infobae.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOR PREX1425488D[Hentet fra Wikidata]
- ^ www3.huji.ac.il, besøkt 6. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pascal, Julia (5. juli 2018). «Claude Lanzmann obituary». the Guardian (engelsk). Besøkt 5. juli 2018.
- ^ https://www.zeit.de/kultur/2018-07/shoah-regisseur-claude-lanzmann-gestorben
- ^ Vgl. Deirdre Bair: Simone de Beauvoir (Biografie)
- ^ Rosenbaum, Ron (1999). «Claude Lanzmann and the War Against the Question Why». Explaining Hitler: The Search for the Origins of His Evil. HarperCollins. ISBN 0-679-43151-9.
- ^ Pascal, Julia (14. juli 2000). «Jan Karski». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. mars 2019. «He appeared in Claude Lanzmann's epic film Shoah and, when many Poles criticised Lanzmann's portrayal of Polish anti-semitism, Karski stood by Lanzmann's point of view. .»
- ^ Video: Claude Lanzmann at the European Graduate School 2004[død lenke]
Eksterne lenker rediger
- (en) Claude Lanzmann på Internet Movie Database
- (sv) Claude Lanzmann i Svensk Filmdatabas
- (fr) Claude Lanzmann på Allociné
- (en) Claude Lanzmann på AllMovie
- (en) Claude Lanzmann hos The Movie Database