Clara Rojas
Clara Leticia Rojas González (født 20. desember 1964 i Bogotá i Colombia) er en colombiansk politiker og advokat, som var valgkampleder for Íngrid Betancourt under presidentvalget i 2002. Sammen med Betancourt ble hun bortført av den venstreorienterte geriljaorganisasjonen FARC den 23. februar 2002. Hun ble sluppet fri 10. januar 2008. Hun fortalte da at hun ikke hadde sett Betancourt på tre år.
| Clara Rojas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. des. 1964 (59 år)Bogotá | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Utdannet ved | Our Lady of the Rosary University | ||
| Nasjonalitet | Colombia | ||
Tidlig politisk karriere rediger
Clara Rojas er datter av Clara González de Rojas. Hun fikk sin advokatbevilling i 1992, og ble samme år kjent med Íngrid Betancourt. Sammen grunnla de i 1997 miljøpartiet Oxígeno Verde (spansk: Grønt oksygen), som hun ble nestleder for. Hennes hovedsaker var kamp mot krig, urett og korrupsjon i Colombia.
I 2002 ble Clara Rojas valgkampleder for Íngrid Betancourt og samtidig visepresidentkandidat for Oxígeno Verde.
Bortføring rediger
23. februar 2002 ble hun og Íngrid Betancourt bortført av medlemmer av den FARC mens de drev valgkamp. FARC offentliggjorde 15. mai 2002 en video av begge. I en video offentliggjort 13. mai 2003 rettet hun en appell til sin familie.
Clara Rojas fødte 16. april 2004 en sønn i fangenskap. Faren var en av fangevokterne. Hun avviste et tilbud om å bli satt fri, fordi hun ikke ville forlate Íngrid Betancourt. FARC truet senere en mann i provinsen Guaviare til å ta seg av barnet. Han overgav i sin tur barnet til et sykehus, og i 2005 tok barnevernet over omsorgen. Etter at mannen, etter forlangende fra FARC, prøvde å få barnet tilbake, ble dets identitet avdekket.
10. januar 2008 ble Rojas sluppet fri, etter 2 147 dager i fangenskap. 13. januar så hun igjen sønnen sin for første gang siden 2005.[1]
Beretninger rediger
I 2009 fikk hun utgitt sin historie som bok. Boka er oversatt til mange språk.[2]
Historien hennes inspirerte spillefilmen «Operation E», et spansk-fransk-kolombiansk samarbeid, lansert i 2012.[3]
Senere politisk karriere rediger
I 2010 stilte hun til valg for sete i Colombias senat med støtte av Partido Liberal Colombiano. Hun fikk knappe 6 000 stemmer, og ble ikke valgt.[4] I 2014 ble hun valgt til medlem av Representantenes Hus for fire år.
Referanser rediger
- ^ «Emmanuel vuelve a los brazos de su madre» (spansk). telesur. 14. januar 2008. Arkivert fra originalen 30. mars 2008. Besøkt 6. januar 2022.
- ^ Clara Rojas (2009). Cautiva: Testimonio de un secuestro (spansk). Simon and Schuster. ISBN 978-958-45-1731-9.
- ^ «Operation E (Operación E): Film Review» (engelsk). hollywoodreporter.com. 29. november 2012.
- ^ «Años en la selva, no bastan para ganar votos». unisabanaradio.tv. 14. april 2010. Arkivert fra originalen 25. april 2010. Besøkt 6. januar 2022.