Clélie, histoire romaine
Clélie, histoire romaine (Clelia, romersk fortelling) er en historisk roman, skrevet av den franske forfatterinnen Madeleine de Scudéry og utgitt i Paris fra 1654 til 1660.
| Clélie, histoire romaine | |||
|---|---|---|---|
 Tittelbladet til åttende bind av Clélie, histoire romaine, 1660 | |||
| Forfatter(e) | Madeleine de Scudéry | ||
| Språk | Fransk | ||
| Sjanger | Roman | ||
| Utgitt | 1654 | ||
| Originalutgave | Trykket i Paris 1654-1660 | ||
| Illustratør(er) | F. Channeau | ||
Romanen har en barokk litterær stil og er regnet som et godt eksempel på fransk 1600-talls romantisk litteratur. Den er samtidig et av de få kjente litterære verkene som er igjen etter preciositet-bevegelsen. I sin samtid fikk bøker av denne typen mange kvinnelige lesere og beundrere, mens sjangeren ble sett ned på av mennene. Scudéry er en av de mest berømte preciositet-forfatterne. Denne litterære sjangeren gikk av moten ikke lenge etter at Clélie kom ut.
Handlingen finner sted i Romerriket i 500-årene f. Kr. Bokas hovedperson er den svært vakre ungjenta Clélie (navnet skrives oftest på norsk Clelia), en legendarisk skikkelse i tidlig romersk historie. Andre viktige personer i romanen er Aronce og hans rival Horace, samt disse to karakterenes venner og fiender: Herminius, Célere, prinsen av Numidia, og prins Amilar. Vi møter også andre personer som er hentet fra Romerrikets historie, som Tarquin og Sextus Tarquinius. Hovedtemaet for handlingen er at Clélie reiser rundt i Romerriket, samtidig som et knippe unge menn forsøker å vinne henne. Denne konflikten står da hovedsakelig mellom Aronce og Horace.
Om boka rediger
Clélie, histoire romaine består av 10 bind, og historien er delt inn i tre livres (bøker). Ifølge tittelbladet var den trykt hos Augustin Courbe, au Palais, en la Gallerie des Merciers, á la Palme. Romanen ble utgitt med kongelig privilegium av kong Ludvig XIV av Frankrike. De originaltrykte bøkene inneholder flere helsides store kobberstikk-illustrasjoner av F. Channeau. I bind 8 finnes det også sangtekst og noter til en sang i romanen.
Den første boka, livre premiere, er dessuten kjent for å inneholde det berømte Carte de Tendre, et kart over det fiktive landet Tendre som framstår som et kjærlighetens fantasiland, med stedsnavn som Respekt og Ømhet, men også Farenes hav og Likegyldighetens sjø. Alt i alt finnes det 40 stedsnavn på kartet. Øverst på kartet finner man det endelige målet, «Det ukjente land».
Scudérys Carte de Tendre har i ettertid oppnådd å bli nesten enda mer berømt enn romanen selv, til tross for at kartet ikke har noe som helst med selve handlingen å gjøre.
Handling rediger
Romanen innledes ved at Clélie skal gifte seg med kong Porsennas sønn, Aronce. De er forelsket og lykkelige - men et jordskjelv inntreffer, og paret kommer bort fra hverandre i kaoset. Aronce overlever skjelvet, men tenker bare på Clélie. Etter å ha funnet foreldrene hennes, håper han å få se henne igjen - men Clélies mor Sulpicie forteller ham at hun har sett Horace nær sin datter like før ulykken. Aronce begynner å lete, men finner henne ikke, og snart skulle han ønske at han også hadde vært død hvis Clélie har omkommet i skjelvet. Og så kan leseren følge med på alle de forskjellige forviklingene og hendelsene som personene kommer opp i før de møtes igjen.
Etter lang tids leting uten resultater kan Horaces venn, Stenius, opplyse om at Horace fortsatt er i live. Denne informasjonen har han fra et brev fra ham, der det også blir bekreftet at Horace har Clélie hos seg. Aronce reiser sammen med sin venn Célere til Kapua for å spore opp Clélie. Da de kommer til Lake Trasimeno, får Aronce øye på et skip ute på vannet hvor Horace og Clélie er om bord. Soldater på denne båten slåss mot soldater på en annen båt, denne eid av prinsen av Numidia, og slagsmålet ender med at Horace flykter. Det oppdages at prinsen av Numidia har følelser for Clélie, men hun rømmer sammen med foreldrene og Horace til Syrakus. Der blir de godt mottatt av byens guvernør, som er Céleres onkel. Aronce erklærer sin kjærlighet i et brev til Clélie, i samme øyeblikk som Horace gjør det samme. Begge blir overrasket over dette, men merkelig nok opptrer de ikke hatefullt mot hverandre seinere i handlingen.
En venn av Horace, Herminius, kommer en dag til Capua. Han er godt likt av Clélies far, som vil at Aronce og Herminius skal bli venner. Mens Herminius forelsker seg i Clélie, drar Aronce videre, og snart har Horace tatt med seg Clélie til byen Ardea, som for øyeblikket er beleiret.
Da Aronce forvirret kommer til Ardea, ser han vogner fulle av kvinnelige fanger, blant dem Clélie. Fangene er tatt for Tarquin, som har beleiret byen. Tarquin og sønnen Sextus er begeistret for den unge, vakre Clélie. Aronce og hans venner holder lav profil mens de nærmer seg fangene litt etter litt, og til slutt klarer han å få utvekslet noen ord med Clélie etter at oppmerksomheten til de to fangeeierne blir avledet . Sextus blir bare mer og mer interessert i og opptatt av den skjønne piken, og ikke lenge etter blir Aronces identitet avslørt. Han er nødt til å bevege seg bort fra Clélie, som Sextus nå har tatt under sin beskyttelse. Leseren får ikke helt klarhet i Clélies egne følelser og tanker om dette.
Avslutningsvis må Aronce, som han selv uttaler: «ie dois me preparer à estre tousiours miserable» (på norsk: «jeg må forberede meg på å være ulykkelig for alltid»).