Christoffer Hannevig
Christoffer Hannevig jr. (født 2. september 1884 i Christiania, død 11. juni 1950 i New York City) var en norsk skipsreder, skipsmegler verftseier og finansmann. Fra 1915 skapte han i løpet av få år et forretningsimperium i Norge og USA, bygget på skipsfart. Hannevig fikk imidlertid store økonomiske problemer da krigskonjunkturen sluttet i 1918.
| Christoffer Hannevig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. sep. 1884 | ||
| Død | 11. juni 1950 (65 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, bankier | ||
| Far | Christoffer Hannevig | ||
| Søsken | Thor Olaf Hannevig | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Oppvekst
redigerChristoffer Hannevig jr. ble født 2. september 1884 og døpt kort tid etterpå i Christiania. Christoffer var nummer to i en søskenflokk på syv.[1] Faren hans, Christoffer Hannevig sn. var kaptein og skipsreder fra Borre i Vestfold. Fra 1880-tallet drev Hannevig sn. redervirksomheten sin fra Christiania, Arendal[2] og Borre. Familien bodde i årene 1888-1892 på Langsæ gård i Arendal.[3] De flyttet imidlertid tilbake til Christiania. I 1898 kjøpte faren eiendommen Vestmanrød i Borre, som fortsatt er i familiens eie.
Christoffer Hannevig jr. besøkte ulike private skoler i Christiania og tok til slutt handelsutdanning ved Otto Treiders Handelsskole. Etter endt utdanning gikk han to år i lære hos skipsmeglerfirmaet Andorsen & Becker i London.
Hannevig som skipsmegler og gründer
redigerI 1908 etablerte Christoffer Hannevig seg som skipsmegler i Christiania. Sammen med to av sine brødre startet han i 1914 skipsmeglerfirmaet Hannevig Brothers, med kontorer i både Oslo og London. Virksomheten omfattet også handel og skipsrederi.
Sommeren 1914 startet 1. verdenskrig og utløste et stort behov for sjøtransport. Som en nøytral nasjon med en stor handelsflåte hadde Norge en enestående posisjon til å ta på seg transportoppdrag i et risikabelt marked. Med utgangspunkt i shippingvirksomhet ble det drevet med utstrakt aksjespekulasjon eller jobbing.
I 1915 etablerte Hannevig aksjeselskapet Transatlantic Motor Ship Company. Selskapet hadde som forretningside å motorisere seilskip til Amerikafart. Da selskapet ble avviklet bare ett år senere, hadde det opparbeidet en avkastning på 85 %.[4]
Hannevigs forretningsimperium i USA
redigerSom følge av krigshandlingene var sjøområdene rund Storbritannia blitt blokkert av tyske ubåter, noe som førte til store tap av skip. Det ble derfor et stort behov for utvidet transportkapasitet. Dette var bakgrunnen for at Hannevig etablerte firmaet Hannevig & Johnsen i New York i juni 1915. Firmaet handlet med skipsbyggingskontrakter til amerikanske verft. Forretningsidéen var å utnytte ledig kapasitet i amerikansk verftsindustri til bygging av handelsskip. Kapasiteten i europeisk verfstindustri var på dette tidspunkt sprengt, fordi man her prioriterte bygging av kripsskip.
Neste skritt for Hannevig var å etablere egen verftsvirksomhet i USA. Dette skjedde ved å skaffe seg aksjemajoriteten til verftet The Pusey & Jones Company ved elven Christina i Wilmington, Delaware. Verftet ble utvidet og modernisert for å møte etterspørselen etter større skip og behovet for kortere byggetid. Etter kort tid bygget Hannevig gjennom firmaet The Pennysylvania Shipbuilding Company et nytt verft i Gloucester City, New Jersey. Et tredje verft ble grunnlagt etter kort tid, også dette i New Jersey. Oppbyggingen og moderniseringen av verftene ble ledet av nordmannen og skipsingeniøren Henry B. Lysholm.
I 1916 etablerte Hannevig sitt eget skipsmeglerfirma Christoffer Hannevig Inc. i USA. Samtidig stiftet han en rekke selskaper i Norge som drev med rederivirksomhet. I 1918 stiftet Hannevig en egen bank i USA, Hannevigs Bank, og kort tid etterpå også to sjøforsikringsselskaper. 33 år gammel hadde Hannevig bygget om et nettverk av selskaper, som dekket store deler av internasjonal shipping-virksomhet.Hannevig bygget i 1917 Rådhusgaten 23b som kontorlokale for sin virksomhet.
Anslag viser at den bokførte formuen til Christoffer Hannevig i denne tiden var på kr 3,4 milliarder i dagens kroneverdi.[5] Tallet er imidlertid usikkert, ettersom gjeldsforholdene og forretningsstrukturen til Hannevigs selskap var uoversiktlig.
I denne perioden støttet Hannevig en rekke kulturelle og humanitære formål. Han finansierte bl.a. nybygging av Christiania Roklubb sitt nye båthus. Han gav støtte til fontenen i Vigelandsanlegget og grunnla Christoffer Hannevigs fond til Niels Henrik Abels Minde. Han planla endog et kombinert forretnings- og operabygg på den såkalte Veterinær-tomten i Oslo.[6]
I 1917 kjøpte Hannevig yachten «Germania» som tidligere hadde vært eiet av den tyske industrimagnaten Gustav Krupp von Bohlen. Yachten hadde blitt tatt i arrest av engelske sjøfartsmyndigheter i 1914, og ble i 1917 solgt til høystbydende. Skipet fikk navnet «Exen» med bakgrunn i kallenavnet til Hannevig, som var «Excellencen».
Nedgangstider og konkurs
redigerI 1916 vedtok USA en ny lov, The Shipping Act, som innebar at et statlig organ, The U.S. Shipping Board skulle opprettes. Organet fikk som oppgave å overvåke skipsindustrien og bl.a. tildele konsesjoner til byggeoppdrag for skip. Høsten 1917 overtok Shipping Board eiendomsretten til alle utenlandsk eide nybygg. Dermed var rammebetingelsene for Hannevigs virksomhet i USA grunnleggende endret.
Hannevig innledet etter kort tid forhandlinger med amerikanske myndigheter og med The Shipping Board, med tanke på å sikre interessene til sine selskaper i situasjonen som var oppstått. Etter kort tid ble det imidlertid uenighet om hva som skulle være en «rimelig kompensasjon» for den tapte eiendomsretten over nybyggene.
The Shipping Board skaffet seg etter hvert kontrollen over de tre verftene som Hannevig eide i USA. Fra april 1918 var det i realiteten The Shipping Board som hadde ledelsen ved verftene.[7]
Slutten av den 1. verdenskrig i november 1918 førte til et kraftig fall på aktiviteten på alle områder som Hannevigs forretningsnettverk var bygget på. Det ble lavere etterspørsel etter skip og etter transport. Sammen med vanskeligere tider for finansnæringen bidro dette til likviditetsproblemer for Christoffer Hannevig.
Forhandlingene om en kompensasjon for skipene som The Shipping Board hadde overtatt, ble ført i mange år, men uten resultat. Et forsøk på å selge skipsverftene ble stanset av The Shipping Board. I februar 1921 ble det levert inn konkursbegjæring for Hannevigs bank i USA og for Hannevig personlig.
Konkursene hadde ringvirkninger for hele forretningsvirksomheten Hannevig hadde bygget opp. I juni 1921 ble det åpnet konkursbehandling for hans virksomheter også i Norge. Hannevigs viktigste norske bankforbindelse, Den Norske Handelsbanken fikk økonomiske problemer høsten 1924, noe som også kompliserte Hannevigs økonomiske situasjon.
Christoffer Hannevig jr hadde giftet seg 2. september 1919 med Eileen Singleton (f. 1. oktober 1894, d. juni 1972).
Hannevig-saken
redigerSaken om kompensasjon for tap som følge av Shipping Boards eiendomsoverdragelser fikk navnet Hannevig-saken.[8][9] Den ble gjenstand for flere rettsforhandlinger og for diplomatisk virksomhet fra norsk side.
Saken kom opp i den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag i 1922, men domstolens kjennelse ble ikke akseptert fra amerikansk side. Saken ble senere fulgt opp av norske myndigheter, som et krav om billighetserstatning. Hannevig-saken kom opp i Stortinget i på 1930-tallet. I 1937 fremmet Norge et offisielt erstatningskrav mot USA på om 69 millioner dollar. Dette kravet ble ikke imøtekommet fra amerikansk side.
I 1947 startet den norske regjeringen på nytt en prosess med tanke på å få behandlet kravet om kompensasjon for tapte eiendomsrettigheter med amerikanske myndigheter. Man ble enig om en prosess med overlevering av skriftlige noter, etterfølgende muntlige forhandlinger og en eventuell behandling av voldgiftsdomstolen Court of Claims i USA. Forhandlingene startet i 1950.
Christoffer Hannevig jr. døde i New York 11. juni 1950, 65 år gammel, mens forhandlingsprossen var i gang. Han hadde da oppholdt seg stort sett i USA siden høsten 1945.
Dom i voldgiftssaken falt i april 1959. Domstolen avviste samtlige krav om erstatning fra amerikansk side.[10] I juni 1959 ble det vedtatt en kongelig resolusjon i norsk statsråd om ikke å anke Hannevig-saken.
Arkivet
redigerArkivet etter Christoffer Hannevig og hans forretningsvirksomhet er oppbevart ved Kuben i Arendal.
Referanser
rediger- ^ Imset, Geir: Christoffer Hannevig. Gull, krig og krakk, Oslo 2009; s. 13
- ^ Kriserammede Arendal - Mulighetenes by, Avtrykk.no, 03.03.2017
- ^ Excellencen fra Langsæ, Agderposten, 20. januar 2017
- ^ Bønder på børsen, Avtrykk.no, 08.02.2017
- ^ Imset, Geir: Christoffer Hannevig. Gull, krig og krakk, Oslo 2009; s. 148
- ^ Operaplaner i Vika
- ^ Imset, Geir: Christoffer Hannevig. Gull, krig og krakk, Oslo 2009, s. 165
- ^ Cowles, Willard Bunce (1938). «The Hannevig Case». American Journal of International Law. 1 (på engelsk). 32: 142–148. ISSN 0002-9300. doi:10.1017/S0002930000083962.
- ^ «NORWAY TAKES UP CLAIM FOR MILLIONS; Strange Case of Hannevig, Ship Broker, Who Helped Us in Wartime.». The New York Times (på engelsk). 22. mai 1927. ISSN 0362-4331.
- ^ «NORWAY LOSES IN SUIT; U. S. Court Rules Out Claim in Hannevig Ship Case». The New York Times (på engelsk). 9. april 1959. ISSN 0362-4331.
Litteratur
rediger- Imset, Geir: Christoffer Hannevig. Gull, krig og krakk, Oslo 2009
Eksterne lenker
rediger- (no) Arkiv etter Christoffer Hannevig på Arkivportalen
- (no) Podcastepisode om Christoffer Hannevig jr
- Excellencen - Historien om Christoffer Hannevig jr., Digital fortelling produsert av Aust-Agder museum og arkiv, 06.04.2017
- Artikkel om Christoffer Hannevig i Norsk biografisk leksikon