Christlich-Demokratische Union Deutschlands (DDR)

Christlich-Demokratische Union Deutschlands (CDU) var et blokkparti i DDR. I 1990 ble partiet slått sammen med det vesttyske CDU, Christlich Demokratische Union Deutschlands.[1]

Christlich-Demokratische Union Deutschlands
LandØst-Tyskland
Leder(e)Gerald Götting, Andreas Hermes, Jakob Kaiser, Otto Nuschke, August Bach, Wolfgang Heyl, Lothar de Maizière
Grunnlagt26. juni 1945
Nedlagt3. oktober 1990
Etterfulgt avChristlich Demokratische Union
HovedkvarterØst-Berlin
AvisNeue Zeit (East Germany)
Antall medlemmer 140 000 (1987)
IdeologiKristendemokrati Kristelig sosialisme
Flagg

I DDR-tiden hadde DDR-CDU liten mulighet til å føre noen annen politikk enn det statsbærende kommunistpartiet SED. Som blokkparti var det representert i DDRs forskjellige statsorganer, men SED bestemte hvem som kunne nomineres, og valgene i landet var ikke demokratiske. All virkelig makt lå hos kommunistpartiet. DDR tillot blokkpartier for å gi et skinn av flerpartisystem. I praksis var det sterkeste uttrykket for opposisjon da flere CDU-representanter i Folkekammeret stemte mot å liberalisere abortlovgivningen.

Først på senhøsten 1989 forlot blokkpartiene den SED-ledede «demokratiske blokken» og ble virkelige opposisjonspartier. Etter kommunistregimets sammenbrudd fikk DDR-CDU massiv valgkampstøtte av det vesttyske CDU og vant det første og siste frie valget i DDR, i mars 1990, overlegent. Valgalliansen Allianz für Deutschland, der CDU var det dominerende partiet, overtok regjeringsmakten i DDR sammen med sosialdemokrater og liberale, med CDUs Lothar de Maizière som statsminister. De startet da prosessen som ledet til Tysklands gjenforening samme år.

Referanser

rediger
  1. ^ Stephan, Zeidler (12. april 1996). «Entstehung und Entwicklung der Ost-CDU 1945-1989. Zum Wandlungs-und Gleichschaltungsprozeß einer Blockpartei». bpb.de (på tysk). Besøkt 18. april 2025. 

Eksterne lenker

rediger