Christinehof
Christinehof (Kristinehov), beliggende i Tomelilla kommun i Skåne, var en herregård bygget opp omkring alunverket i Andrarum, av grevinne Christine Piper på 1700-tallet.
Historie rediger
Historien om Christinehof er nært knyttet til det alunbruk som ble grunnlagt her i 1637 av den danske adelsmannen, og en av Sjællands og Skånes største jordeiere, Jochum Beck. I mange år var alun en viktig importvare fra Nubia, Jemen og Italia, men så oppdaget Jochum at det også fantes alun i Skåne.
Han gikk dog konkurs i nedgangstidene som fulgte i kjølvannet på svenskekrigene, og i 1657 mistet han sin formue og alle sine besittelser i Skåne. Kreditorene forsøkte å føre bruket videre, men først da grevinne Christina Piper overtok godset i 1725, gikk det fremover for driften.
Grevinne Christine Piper bodde på Krogholm slott, innkjøpt i 1704. Hun ble enke etter den 25 år eldre Carl Piper, sjef for Carl XIIs feltkanselli. Han ble i 1709 tatt til fange under slaget ved Poltava, og døde i russisk krigsfangenskap i 1716. Christina vendte sin sorg til driftighet og opprettet i 1747 på grunnlag av sine fire skånske herregårder, det stadig eksisterende Piperske fideikommiss.
Under Carl XII var behovet for alun stort først og fremst til garverier, og Andrarum ble under Christinas ledelse Skånes største industri. Et par hundre personer var sysselsatte i bedriften, mens samfunnet som vokste opp omkring bedriften omfattet et par tusen personer. Christina kom til å fungere nærmest som en dronning over sine ansatte undersåtter. Hun innførte til og med et eget myntsystem som var gjeldende i hennes rike.
Bygningen rediger
Arkitekten Georg Mochelsten oppførte det særpregede bygningsværket og sommerhuset Andrarums Gård for Christina Piper. Det sto ferdig i 1740, og til den trefløyede hovedbygning kom senere de to lave sidefløyene som flankerer gårdsplassen. Anlegget kan karakteriseres som tysk barokk eller rokokko. Hovedbygningen med fremspringende korte sidefløyer og midtstillet fronton, er tre etasjer høy og fremstår i lys terrakotta med hvite hjørnepilastrer og et sort glasert teglstenstak.
Interiør rediger
Den velbevarte (og ubebodde) hovedbygningen ble som en av de første herregårdene i Skåne åpnet for offentligheten på 1960-tallet. Bygningen er innrettet som herregårdsmuseum med minnestuer for Piperslekten. Her finnes såvel herrskapenes værelser og saler, inkludert Christinas arbeidsrom og soveværelse som tyendets gemakker.
En rundtur bringer en igjennom 2. etasjes barokkrom med fine dører og vinduer og malerier knyttet til Piperslektens fremtredende maktposisjoner i Sverige. Av autentisk inventar er kun bevart fru Pipers sorte tyske skatoll fra slutten av 1600-tallet, som er et slags pengeskap med hemmelige rom og elfenbenshåndtak.
I hovedbygningens øvre etasjer er det etablert lokaler for særutstillinger.
Omgivelser rediger
De nærmeste omgivelsene består av et karakteristisk herregårdsanlegg med store trær, alléer og parterrer. Det er lite igjen av den opprinnelige barokkhave. Gjennom den nærliggende skogen er det ikke langt til alunbrukets vakre landskap ved Andrarum. Selve krystallindustrien med mineanlegg, arbeiderboliger og hospital står i dag tilbake som en romantisk ruin.
Litteratur rediger
- Stilling, Niels Peter: Kulturminder i Skåne, Politiken, 2002
- Görnebrand, John (red.): Skånska slott och borgar, Grafika Förlag, 1999