Christian Febiger

Hans Christian Febiger, som tilhører en gren av Fibiger-familien, nå er utdød i Danmark, (født 19. oktober 1749 i Faaborg, Danmark, død 20. september 1796 i Philadelphia, Pennsylvania) var en oberst i Den amerikanske uavhengighetskrigen, fortrolig med general George Washington, og en opprinnelig medlem av Society of the Cincinnati. Kjent gjennom kallenavnet «Old Denmark», fungerte Febiger som finansminister i Pennsylvania fra 1789 til sin død.

Christian Febiger
Født		19. okt. 1749 Faaborg
Død		20. sep. 1796 (46 år) Philadelphia
Beskjeftigelse		Organist
Nasjonalitet		USA Danmark
Gravlagt		Æresgravlunden i Arlington
Signatur

Tidlige liv

Hans Christian Febiger (født Fibiger) ble født i Faaborg på Fyn i Danmark. Han var sønn av organist Jørgen Mathiasen Fibiger (1705–1776) og Sophie Dorthea Pedersdatter Østrup (1718–1781). Etter å ha bestått examen artium reiste han sammen med onkelen Henrik Jakob Fibiger på slutten av 1760-tallet til dansk besittelse Saint Croix, hvor onkelen var utnevnt til tollforvalter. I 1772 reiste Febiger til de amerikanske koloniene og var engasjert i flere virksomheter da Den amerikanske revolusjon begynte. Etter slagene ved Lexington og Concord 1775 ble Febiger med i militsen i Massachusetts, hvor han snart ble forfremmet til adjutant.

Den amerikanske uavhengighetskrigen

Febiger ble engasjert i slaget ved Bunker Hill og viste seg å være en dyktig kommandør i flere kamper i hele New England. Febiger ble kort tid senere utnevnt til å følge general Benedict Arnold sin ekspedisjon til Québec, noe som til slutt førte til den beryktede slaget ved Québec 1775. Under angrepet den 31. desember 1775 ble Febiger tatt til fange av britene og holdt fanget i og rundt New York City frem til januar 1777. Etter løslatelsen ble han offiser i Den kontinentale armé, som oberstløytnant ved 11. Virginia Regiment under kommando av oberst Daniel Morgan.

Febiger og hans regiment kjempet i Philadelphiafelttoget før de gikk videre til andre engasjementer. Etter slaget ved Brandywine 1777 ble Febiger forfremmet til oberst, og tok kommandoen over 2. Virginia Regiment, en stilling han hadde til slutten av krigen.

I senere deler av uavhengighetskrigen ledet oberst Febiger 2. Virginia Regiment gjennom flere viktige kamper. Han kjempet også med generalmajor Nathanael Greene ved slaget ved Germantown på høyre fløy, kommanderte 4.000 menn med to kanoner ved slaget ved Monmouth, og befalte høyre kolonne i slaget ved Stony Point, hvor han utmerkede seg ved å personlig ta den britiske kommandøren til fange.

Febiger tjente senere under general Peter Muhlenberg som rekrutteringskoordinator for staten Virginia og hadde tilsyn med mye av forsendelsen av forsyninger gjennom slaglinjene etter å ha blitt fjernet til Philadelphia. Som i det meste av sin militærtjeneste, utpekte Febiger seg som en mester i logistikk.

Senere liv

Oberst Febiger trakk seg til slutt fra aktiv tjeneste i 1783, etter åtte års tjeneste for den revolusjonære saken. Den kontinentale kongress gav Febiger rang som «karakterisert brigadegeneral». Febiger antok imidlertid aldri den tittelen og sa at det var «mer til en forretningsfordel i Amerika å bli kjent som oberst».

Etter krigen bosatte Febiger seg i Philadelphia og engasjerte seg i flere forretningsforetak, hvorav mange viste seg å være ganske vellykkede. Febiger ble også med i Virginia-grenen av Society of the Cincinnati, men byttet senere sin tilknytning til Pennsylvania-gruppen. Febiger kom å inneha stillingen som finansminister for staten Pennsylvania fra 1789 til sin død i 1796.

Familje

Febiger var gift med den tidligere Elizabeth Carson (1750–1817), og selv om de ikke hadde noe avkom i dette ekteskapet, adopterte de fru Febigers nevø, Christian Carson Febiger (sønn av John Carson, en bestyrer for University of Pennsylvania). Febiger var bestefar til borgerkrigsadmiralen John Carson Febiger, som senere ble kommandant over Washington Navy Yard og er gravlagt i Arlington National Cemetery.