Christer Mattiasson

svensk fotballspiller

Björn Ove Christer Mattiasson (født 1971) er en svensk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for Sirius.[2]

Christer Mattiasson
Født29. juli 1971[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Borås
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
Høyde175 centimeter
PosisjonAngrepsspiller
Ungdomsklubb
År Klubber
1978–1982 Mariedal
1983–1985 Norrby
1986–1988 Byttorp
Klubber
År Klubber
1989–1991​ Byttorp
1992–1998​ Elfsborg 164 (98)
1999–2001​ AIK 43 (16)
2001​ Lillestrøm 7 (0)
2001–2003​ Djurgården 29 (4)
2003​ → Brommapojkarna (lån) 9 (4)
2004–2005​​ Brommapojkarna 27 (4)
2006–2011​ Vallentuna
2012–2014​ Valsta Syrianska 7 (1)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1998 Sverige 2 (0)
Trenerkarriere
2006 Vallentuna (ass. trener)
2007–2011 Vallentuna
2011 Valsta Syrianska (ass. trener)
2012–2014 Valsta Syrianska
2015–2020 Sollentuna
2021–2022 Brommapojkarna
2023– Sirius

Christer Mattiasson startet karrieren i division 5 med den lokale Borås-klubben Byttorps IF i 1989. Her øste han inn mål og hjalp klubben spille seg direkte opp til division 3. Mattiasson scoret 90 mål i løpet av de tre sesongene han spilte seniorfotball for Byttorp. Veien derfra gikk til byens toppklubb, Elfsborg. Etter fem sesonger i division 1 med Elfsborg lykkes klubben rykke opp i 1996. Som 26-åring fikk Mattiasson i 1997 sin debut i Allsvenskan. Den imponerende scoringsformen han hadde vist i lavere divisjoner fortsatte i den svenske toppdivisjonen. I 1997 ble han både toppscorer og leverte fleste målgivende pasninger i Allsvenskan. Han ble også tildelt utmerkelsen som «Årets komet».

I desember 1997 ble Mattiasson innkalt til det svenske landslagets tur på nyåret over Atlanteren hvor han var involvert i begge lagets vennskapskamper. Debuten fikk han som sen innbytter i et ettmålstap for USA 24. januar. Fem dager senere startet han på topp i en målløs kamp mot Jamaica.

De fjorten seriemålene han scoret for Elfsborg i 1997, ble fulgt opp med tolv mål i 1998. For å få oppleve nye utfordringer valgte han å forlate Elfsborg etter syv år i klubben. Ferden gikk videre til hovedstadsklubben AIK.[3]

Den første sesongen i AIK var relativt vellykket. Mattiasson scoret ti seriemål for et AIK-lag som ble svenske cupmestere, kom på andreplass i Allsvenskan og deltok i Mesterligaen. Hos AIK opplevde han tøffere kamp om plassene, og var ikke like selvskreven i startoppstillingen som han var vant til fra tidligere. Mattiasson befant seg etter hvert litt i skyggen av landslagsspiss Andreas Andersson, som hadde ankommet på sensommeren i 1999, og Nebojsa Novakovic. Da AIK ytterligere forsterket angrepet med Andreas Alm foran 2000-sesongen ble konkurransen enda hardere, og Mattiasson fikk redusert spilletid.[4] Fasiten for Mattiasson i 2000 ble seks scorede mål og en tredje plass på tabellen som man i AIK var langt fra fornøyde med.

I 2001 ville ikke AIK satse videre på ham. I februar 2001 valgte Mattiasson overgang til Lillestrøm framfor retur til gamleklubben Elfsborg.[5] Men oppholdet hos Lillestrøm ble kortvarig. Mattiasson trivdes verken sosialt eller med den direkte spillestilen til Lillestrøm. Etter bare tre måneder i Norge dro han i juni tilbake til Sverige for spill for stockholmsklubben Djurgården. Mattiasson spilte syv seriekamper og en cupkamp for Lillestrøm, og scoret begge sine to mål for klubben mot Åmot i en cupkamp han ble utvist i det siste spilleminuttet.

Selv om han med Djurgården i 2002 vant både Allsvenskan og den svenske cupen, klarte han ikke å gjenopplive scoringsformen fra tidligere i karrieren. Etter hvert fant han seg stort sett henvist til benken. I 2003 gikk han på lån til Brommapojkarna i divisjonen under, hvorpå overgangen ble gjort permanent påfølgende sesong. Mattiasson spilte tre sesonger for Brommapojkarna i Superettan, før han begynte trappe ned som spillende trener for Vallentuna BK.

Referanser rediger

  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 15212, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Christer Mattiasson
  3. ^ «”Jag skiter i vilka som är där – vi ska vinna!”». Ettanfotboll. 14. februar 2020. Arkivert fra originalen 20. september 2021. Besøkt 20. september 2021. 
  4. ^ Jan Semneby (26. juli 2000). «AIK:s bänk i stället för hjältestatus i Elfsborg». Svenska Dagbladet. s. 28. 
  5. ^ Espen Solbakken (28. februar 2001). «Vraker vennene, velger Lillestrøm». Romerikes Blad. Besøkt 21. september 2021. 

Eksterne lenker rediger